Gjenstandspresentasjon

Ute på Domkirkeodden finnes rester av den gamle Hamarkaupangen både over og under jorda. Ruinene av biskopens flotte borg og den store domkirkeruinen står fortsatt og minner oss om at det på det vi i dag kaller Domkirkeodden, var liv og røre i nærmere 400 år i middelalderen. Men også funnene fra de vernede jorden og strendene rundt Domkirkeodden kan gi oss kunnskap om menneskene som bodde der og de aktivitetene som foregikk i middelalderens Hamarkaupang. Livet og aktivitetene kommer til syne i form av flere tusen gjenstandsfunn fra dette stedet.

I middelalderen var Hamar bispesete i årene mellom 1152 og 1537. Biskopen hadde sin gård ute på Domkirkeodden, og der ble det bygget opp en større bygningsmasse med kirkebygninger, kloster og alle de øvrige bygninger som det var behov for ved bispesetet. Også biskopens gård gradvis omgjort til en borg. Av denne grunn kunne håndverkere og andre arbeidere finne et livsgrunnlag ved bispesetet, og området ble et bosted og arbeidsplass for andre enn bare geistligheten. Vi har ikke mange skriftlige kilder til livet i Hamarkaupangen, men derimot har vi mange funn av gjenstander fra middelalderen.

Anno museum Domkirkeodden ble grunnlagt tidlig på 1900-tallet under navnet Oplandenes Folkemuseum for å ivareta arven og folkesjela fra bygdene på Hedmarken. I dag består samlingen av omlag 60 bygninger og et nærmest uoverskuelig antall gjenstander av ulik karakter; alt fra treskeverk og gardsbrennerier til lommetørklær og brosjer, som er samlet inn eller gitt til museet i gave eller for forsvarlig oppbevaring. Det meste av disse gjenstandene befinner seg i magasin, men et utvalg kan også beskues når man en sjelden gang kommer inn i de ulike husene i folkemuseet, eller også befinner de seg i Sverre Fehns utstilling i nordfløyen av Storhamarlåven.