Minnetavler fra Christian 6.'s reiser

Tekst: Kristian Reinfjord
Foto: Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

De tre skifertavlene har påmalte dikt i gotiske gullbokstaver, og forfatteren sparte ikke på smiger. Vi må huske på at tekstene var barn av barokken, og «less» var ikke «more» i den perioden. På Domkirkeoddens bevarte tavler er to dikt ment å hylle dronningen og ett er viet kongen. Første tekst sammenligner også Mjøsa med større europeiske elver, og viser at også hedmarkingene den gang var mindre beskjedene og stolte av egen flod. Tredje dikt hyller kongens bidrag til Hamarkaupangens forvandling fra middelalderby til herregård. Vi kan lese følgende svulmende ordelag:

I unionstiden (1380-1814) var Norges konge bosatt i København og var i liten grad tilstede i Norge. For å markere kongens rolle og interesser i Norge, reiste de dansk-norske regentene rundt i landet. Ikke alle kongene var innom Norge i løpet av sin regjeringstid, men besøkene økte etter innføringen av eneveldet i 1660. Norgesreisene var omfattende og lange. Reisene hadde utgangspunkt i kongens veitslesystem i middelalderen, da kongen ikke hadde fast residens. Kongen fartet rundt i sitt rike for å hylles, og kongehyllingen innebar folkets godkjenning av kongen og samtykke til riksrådets kongevalg. Etter 1660 ble kongen innsatt av guds nåde, og hylling og kroning foregikk i Danmark i mer institusjonaliserte former. De senere norgesreisene, slik som besøket på Storhamar i 1733, hadde utgangspunkt i kongens interesse for Norge og rikets tilstand. Kongene reiste med et stort følge, og det ble i Norge lagt opp til store mottagelser og æresbevisninger overfor kongen. Her var både overdådige tafler, geværskudd og æresbevisninger. Domkirkeoddens steintavler med hyllingsdikt var en del av æresbevisningene til kong Christian 6. og hans dronning Sophia Magdalena 10. - 12. juli 1733.

Under kong Christan 6.'s besøk på Hamar er det rimelig å anta at han og hans nærmeste bodde i hovedbygningen på Storhamar gård, og at hyllingsdiktene ble satt opp i hagen der. Jens Grønbech (1666-1734) som overtok Storhamar i 1716, påbegynte store byggearbeider rundt 1720 og hadde antagelig oppført sin hovedbygning innen kongen kom på besøk i 1733. Eieren var både overhoffrettsassessor og justisråd og kjente samtidens moter, og han kunne fremstille standsmessige lokaler og rammer for kongens besøk på Hamar.

Grønbech kjøpte Storhamar gård i 1716 og var eier frem til sin død i 1734. Hovedbygningen er kun kjent gjennom skriftlige kilder som branntakster og tegninger, og forble uendret frem til den ble revet omkring 1850. I dag står tredje generasjons bygning på tomten. Bygningen var antagelig oppført i to laftede etasjer med valmet, tegltekket tak. Spesielt for huset var dets kubiske form som var ansett som lite tiltrekkende, men fornem. Slik er bygningen beskrevet av Wladimir Moe: «Den alt andet end smukke Kolos rummet mange store og høiloftede Værelser. I alt skal der ha vært omkring 30 sådanne. De laa ikke i Plan. Fra det ene Værelse førte et Par Trappetrin op til det næste». Bygningen var panelt og symmetrisk etter tidens smak og lå majestetisk på knausen mot Mjøsa. Vi får håpe kongen var fornøyd med innlosjeringen på Hamar, og at dikthyllingen smigret datidens regent i kongeriket Danmark-Norge.