Minnetavler fra Christian 6.'s reiser

Domkirkeoddens samlinger er mangfoldige og omfatter gjenstander fra eldre steinalder til vår egen tid. I museets tidlige fase drev konservatorene aktiv innsamling på Hedmarkens gårder. Både bygninger, kunst og løsøre av alle slag ble samlet. Men en rekke interessante gjenstanders kommer også fra museets egen lokasjon Storhamar gård.

Tekst:Kristian Reinfjord
Foto:Domkirkeoddens fotoarkiv

dig-037324.jpg

Da Domkirkeodden Af Kongens Fod betræde: Skifertavler med hyllingsdikt fra Christian 6.'s reiser i 1733.

  • DOK-03475.jpg
    Domkirkeoddens fotoarkiv

Som del av Christian 6.'s reise i Norge året 1733 besøkte kongen og dronning Sophia Magdalena Storhamar gård 10. - 12. juli. For å hylle kongen ble det i Storhamar gårds hage satt opp tre sorte steintavler i skifer med dikt for å hylle kongen under besøket. Dikttavlene inngikk i pilarer som ble reist på Storhamar herregård. Pilarene er kun bevart i avtegninger gjort av Kierulf som del av hans beskrivelser av kongens tur utgitt i 1745. Men tre av tavlene er bevart som et minne fra Christian 6.'s besøk. Tavlene var bevart på gården og inngår nå i Domkirkeoddens samlinger (OF 288, OF 289, OF 300), utstilt i Storhamarlåvens aulainngang.


  • Tidlig presentasjon av minnetavlene; innrammet i trerammer og hengt på veggen.
    1/1
    Tidlig presentasjon av minnetavlene; innrammet i trerammer og hengt på veggen. Domkirkeoddens fotoarkiv

Med dikt skal kongelige hylles!

De tre skifertavlene har påmalte dikt i gotiske gullbokstaver, og forfatteren sparte ikke på smiger. Vi må huske på at tekstene var barn av barokken, og «less» var ikke «more» i den perioden. På Domkirkeoddens bevarte tavler er to dikt ment å hylle dronningen og ett er viet kongen. Første tekst sammenligner også Mjøsa med større europeiske elver, og viser at også hedmarkingene den gang var mindre beskjedene og stolte av egen flod. Tredje dikt hyller kongens bidrag til Hamarkaupangens forvandling fra middelalderby til herregård. Vi kan lese følgende svulmende ordelag:

  • dig-037325.jpg
    Domkirkeoddens fotoarkiv

Olim meminiffe juvat

Glæd dig hver Moders barn
Som boer ved Norges Floder
Du i saa god en tid
Gid see vor dronning Moder
Den lange øyens lyst
For Elben, Havel, Spree
Fikk Hedemarkens Miøss
Omsider og at se

  • dig-037327.jpg
    Domkirkeoddens fotoarkiv

Gudsfrygt og Fromhed og 
Hvad een fyrstinde pryder
Hav her for Landets Børn
En Glands, et Spenl af Onder
Saa hver en Normands Mund 
Med Sandhed maae tilstaae
Ut Konger burde vist
Ut hendes Glød utgaae

  • dig-037326.jpg
    Domkirkeoddens fotoarkiv

Æternitati
Da Hammer var een Stad
Kiøbmands og Biskobs Sæde,
Lod den sig tit med Lyst,
Af Kongens Fod betræde,
Men da den Aske lagt
Blev til een Bonde Boe
Tog fierde Christian
Kuns der een Ratte-Roe.
Men paa den Rattes Seng
Kom den i bædre klæde,
Blev ædlet i sit Støv
Og gjort til Herre-Sæde,
Hvad vil man nu til sist
Det gamle Hammer spaae
Da Giætte Christian
3de Rætter laae 

Unionskongens norgesreiser

I unionstiden (1380-1814) var Norges konge bosatt i København og var i liten grad tilstede i Norge. For å markere kongens rolle og interesser i Norge, reiste de dansk-norske regentene rundt i landet. Ikke alle kongene var innom Norge i løpet av sin regjeringstid, men besøkene økte etter innføringen av eneveldet i 1660. Norgesreisene var omfattende og lange. Reisene hadde utgangspunkt i kongens veitslesystem i middelalderen, da kongen ikke hadde fast residens. Kongen fartet rundt i sitt rike for å hylles, og kongehyllingen innebar folkets godkjenning av kongen og samtykke til riksrådets kongevalg. Etter 1660 ble kongen innsatt av guds nåde, og hylling og kroning foregikk i Danmark i mer institusjonaliserte former. De senere norgesreisene, slik som besøket på Storhamar i 1733, hadde utgangspunkt i kongens interesse for Norge og rikets tilstand. Kongene reiste med et stort følge, og det ble i Norge lagt opp til store mottagelser og æresbevisninger overfor kongen. Her var både overdådige tafler, geværskudd og æresbevisninger. Domkirkeoddens steintavler med hyllingsdikt var en del av æresbevisningene til kong Christian 6. og hans dronning Sophia Magdalena 10. - 12. juli 1733.

Christian VIs norgesreise i 1733

  • reiserute_1773.jpg
    Domkirkeoddens fotoarkiv

Kong Christian 6. var én gang i Norge. Det var i 1733 da han reiste fra Smaalendene til Christiania, gjennom Gudbrandsdalen over Dovre til Trondheim. Videre gikk turen sydover langs kysten til ladestedet Lille-Foren på Nordmøre som kongen da fikk omdøpt til Christianssund, deretter til Bud, Ålesund og Bergen og tilbake til Christiania. Kongens følge forlot København 12. mai og returnerte 7. september. Reisefølget benyttet seks skip og omfattet til sammen 191 personer, noe som forteller om reisens omfang og kompleksitet. Reisen mot Hamar startet fra Christiania 5. juli og gikk nordover om Kongsvinger og Elverum hvor de overnattet på prestegården og besiktiget Christian Fjell festning. I kongens følge var en rekke embetsmenn med personlige lakeier, og flere tjenere som konditor, baker, suppekokk og posteibaker. Reisen er berettet av Jonas Kierulf som i 1745 utgav en illustrert utgave i Journal og Beskrivelse over Hans Kongl; Mayest; Kong Christian den VI. Reisen er også beskrevet av Henrich Willhelmsen som var samtidig med Christian 6.

Kongens residens på Hamar - hovedbygningen på Storhamar gård

Under kong Christan 6.'s besøk på Hamar er det rimelig å anta at han og hans nærmeste bodde i hovedbygningen på Storhamar gård, og at hyllingsdiktene ble satt opp i hagen der. Jens Grønbech (1666-1734) som overtok Storhamar i 1716, påbegynte store byggearbeider rundt 1720 og hadde antagelig oppført sin hovedbygning innen kongen kom på besøk i 1733. Eieren var både overhoffrettsassessor og justisråd og kjente samtidens moter, og han kunne fremstille standsmessige lokaler og rammer for kongens besøk på Hamar.

Grønbech kjøpte Storhamar gård i 1716 og var eier frem til sin død i 1734. Hovedbygningen er kun kjent gjennom skriftlige kilder som branntakster og tegninger, og forble uendret frem til den ble revet omkring 1850. I dag står tredje generasjons bygning på tomten. Bygningen var antagelig oppført i to laftede etasjer med valmet, tegltekket tak. Spesielt for huset var dets kubiske form som var ansett som lite tiltrekkende, men fornem. Slik er bygningen beskrevet av Wladimir Moe: «Den alt andet end smukke Kolos rummet mange store og høiloftede Værelser. I alt skal der ha vært omkring 30 sådanne. De laa ikke i Plan. Fra det ene Værelse førte et Par Trappetrin op til det næste». Bygningen var panelt og symmetrisk etter tidens smak og lå majestetisk på knausen mot Mjøsa. Vi får håpe kongen var fornøyd med innlosjeringen på Hamar, og at dikthyllingen smigret datidens regent i kongeriket Danmark-Norge.

  • Portrett av Christian 6. med hermelinskappe og rustning.
    1/5
    Portrett av Christian 6. med hermelinskappe og rustning. Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Portrett av Christian 6. på pilar med latinsk inskripsjon og flankert av klassiske figurer.
    2/5
    Portrett av Christian 6. på pilar med latinsk inskripsjon og flankert av klassiske figurer. Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Anne Mette Nielsens illustrasjon som viser Christian 6.'s reiserute fra 1733.
    3/5
    Anne Mette Nielsens illustrasjon som viser Christian 6.'s reiserute fra 1733. Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Illustrasjon over Christian 6.'s reiserute på Østlandet, med detaljer fra de ulike besøksstedene uthevet.
    4/5
    Illustrasjon over Christian 6.'s reiserute på Østlandet, med detaljer fra de ulike besøksstedene uthevet. Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Kart over Christian 6.'s reiserrute på Østlandet med detaljkart over de ulike besøksstedene innfelt.
    5/5
    Kart over Christian 6.'s reiserrute på Østlandet med detaljkart over de ulike besøksstedene innfelt. Domkirkeoddens fotoarkiv

Tips til videre lesning


Jonas Kierulf (1745) Journal og Beskrivelse over Hans Kongl; Mayest; Kong Christian den VI.

Anne Mette Nielsen (1999): Kongeferder i Norge gjennom 300 år, Norsk vegmuseum.

Ragnar Pedersen (1991): «Den adelige frie sedegård Storhamar. En studie av typiske trekk ved gårdsdrift og sosialt liv», i Fra kaupang og bygd, Domkirkeodden, s. 29-73.