Tingenes tilstand: «Den gamle bygning paa Skraastad i Vang»

Skråstadloftet fra Vang (HH-B.013) er Domkirkeoddens eldste trebygning, datert til 1607. Sentralt plassert på Hedmarkstunet er bygningen en viktig representant for Hedmarkens gamle bondekultur, for vår museumshistorie og for Domkirkeoddens bygningssamling.

Tekst: Kristian Reinfjord
Foto: Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

I løpet av 2019 skal alle omkring 5000 antikvariske museumsbygninger i Norge tilstandsvurderes. På oppdrag fra Kulturrådet registreres og vurderes Anno museums 500 antikvariske bygninger sammen med Domkirkeoddens 56 antikvariske bygg. Prosjektet legger grunnlag for prioriteringer og istandsettinger. I prosessen vil ansatte og publikum blir bedre kjent med bygningssamlingene, som utgjør en sentral del av Hedmarksmuseet. Tidlig var Skråstadloftet en sentral brikke i opprettelsen av vårt museum, og vi begynner med denne.

Opprettelsen av et folkemuseum

  • Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

I Opplandenes avis vinteren 1901 sto Reinert Svendsens artikkel «Den gamle bygning paa Skraastad i Vang» å lese. Teksten er første kjente oppfordring til opprettelse av et museum på Hamar, det som i 1906 skulle bli Oplandenes folkemuseum. Svendsens prosjekt var av lokalpatriotisk karakter, og ervervelse av Skråstadloftet ble tatt til inntekt for etablering av museum. Lik andre folkemuseer fra tidlig 1900-tall kom initiativet til Hamar folkemuseum fra enkeltpersoner som dannet opinioner for museumstanken. Bygningene var utgangspunkt for de tidlige samlingene hvor de både var gjenstander og utstillingslokaler. Tømmerbygningene representerte folkekulturen, folkemuseenes verdigrunnlag, en viktig komponent i tidens samfunns- og nasjonsbygging. Pastor Svendsen ønsket seg derfor Skråstadloftet fra Vang: «denne flere hundrede Aar gamle Bygning paa Skraastad i Vang, og hvis Erhvervelse og Anbringelse i Hamar Park maatte være ønskelig som Begyndelse til et Museum».

  • Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

Norsk folkemuseum på Bygdøy snuste også på bygningen, og kjøpet begynte å haste. Svendsen fikk orden på økonomien og kjøpte senere bygningen av Kristoffer Skråstad i 1913. Oplandske folkemuseum ble grunnlagt 14. juni 1906 og ønsket publikum velkommen på Utstillingsplassen 10. september 1908. Senere ble museet og bygningene flyttet til Domkirkeodden og åpnet her Nordhagens Hedmarkstun i 1916 med Skråstadloftet som én av severdighetene.   

Privet som statussymbol

  • Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

Skråstadloftet er en laftet tømmerbygning i to etasjer, hvor andrehøgda er utkraget med svalgang i reisverk. Huset står på en lav steinmur, og torvtaket ligger på mønsås og sperrer. Svalgangen strekker seg langs helt fremsiden og nåes fra en utvendig trapp på venstre side. Tidligere rundet også svalen hjørnet og strakk seg videre langs gavlveggen, som deretter endte i et privet for gjester. Slike priveter er også bevart i det fineste middelalderloftene og er et tydelig statussymbol. Innerst i den bevarte svalgangen, som kanskje stammer fra ombyggingen, finnes et låsbart rom for våpen. Svalgangen har rundbuete åpninger båret av søyler. Bygningen er panelt i andre etasje og på søndre vegg. Alle vegger er ubehandlete både utvendig og innvendig.

  • Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

I første etasje finnes to lagerrom med separate innganger. I andre etasje finnes et gjesterom og et kleskammer, også her med separate dører fra svalgangen. Bygningen har fire labankdører, og fem blyglassvinduer. Håndverk- og materialkvalitet er av ypperste klasse, utført i tettvokst furu, laftet med spissovale novender som indikerer en relativ datering til før 1650. Dateringen er senere bekreftet gjennom årringsprøver, og tømmeret i Skråstadloftet er felt 1607, og bygningen er automatisk fredet i medhold av Kulturminneloven.

Deus benedictat die domus

  • Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

Gjesterommet i andrehøgda har sekundære paneler og himling dekorert med fyllingsornamenter og speilmonogrammer datert til 1775. Håndverkeren malte sammen med årstallet 1775 inn forkortelsene OCS og EDD i taket. Disse står for Ole Christensen og Else Dyresdatter. Innskriften Deus benedictat die domus betyr «måtte gud bevare dette huset». Ombyggingen fra åpent røst til flat himling omfattet også nye vindusomramninger. Tidligere var den åpne himlingen og mønsåsen dekket av malte blågrå stiliserte planteornamenter.              

  • Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

To innebygde senger med rundbuete overstykker dekker den ene langveggen. Kleskammeret fikk paneler og skyvelem foran vinduet. Kanskje var en også på 1600-tallet bevisst hvordan solen bleket tekstiler? Vinduslemmen er merket med innskriften 1756 JES som kan være forkortelsen til snekkerens navn Johannes Eriksen, som overtok gården Skråstad i 1778 etter stefaren Ole Christensen. Stefaren og mora Else Dyresdatter brukte bygningen sekundært som kårbolig.

Mange små hus

  • Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

Loftbygningen, eller høgstua som den ofte kalles, var en statusbygning i det gamle bondesamfunnets tunsystem. I det førindustrielle jordbrukssamfunnet før 1850 hadde alle gårdens funksjoner hver sin bygning, og tunene kunne bestå av opp mot 30 slike. Loftet var én av disse. Ofte finnes også vinterstue og sommerstue, hvor familien flyttet etter årstidene. På Hedmarken var bygningene ordnet i firkanttun hvor husene dannet en firkant med et åpent gårdsrom i midten.

  • Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

Lafteteknikken kan være en forklaring på de mange småhusene, hvor stokkelengden begrenset veggenes lengder og bredder, samtidig som tunge torvtak krevde korte takspenn. Men mange hus på gården kan ha vært et statursymbol. Spesielt var loftsbygningen et tegn på velstand. Siden 1200-tallet var dette den første toetasjesbygningen, og det huset med mest dekor og pynt. Loftene ble benyttet til representasjon og gjester, mens første etasjen rommet forråd.

Skråstadloftet er med sin anselige alder og autentisitet en sjelden bygningstype på Hedmarken og siden 1913 ett av Domkirkeoddens mange praktstykker. Selv om loftet nylig er istandsatt, har flere av museets bygninger istandsettingsbehov. Årets registreringsprosjekt søker å kartlegge tingenes tilstand, men antagelig oppdager vi samtidig flere interessante og «nye» detaljer i Domkirkeoddens bygningssamling.       

  • Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

Tips til videre lesning


Christensen, Arne Lie (1995): Den norske byggeskikken. Hus og bolig på landsbygda fra middelalder til vår egen tid, Pax forlag, Oslo.

Pedersen, Ragnar (2006): Hedmarksmuseet 100 år, 1906-2006, Stiftelsen Domkirkeodden og Hamar historielag, Hamar.