Tekst: Espen Olavsson Hårseth
Foto: Geir Ove Andreassen/ Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
Mangletreet består av to deler: en rund og glatt stokk og en flat, rektangulær «fjøl» med håndtak på oversiden. Håndtaket er ofte utformet som en hest, et symbol på styrke eller også på fruktbarhet om man ser tilbake til førkristen tid, men det kan også ha andre mer eller mindre forseggjorte utforminger med større eller mindre grad av erotisk undertone.
Frieri i fordums tid
Den fine dekoren mangletrærne ofte er utstyrt med, forteller oss at dette har vært mer enn en nyttegjenstand; den har ofte tjent som friergave. I begynnelsen ble mangletrærne dekorert med treskurd, men da rosemalingen ble populær i siste halvdel av 1700-tallet, ble mange av dem malt og overmalt. I det gamle bondesamfunnet var det viktig å være hendt. Friergaven skulle overbevise den utkårede, og kanskje ikke minst faren hennes, om at frieren hadde godt håndlag og var nevenyttig, en avgjørende egenskap i en selvbergingsøkonomi hvor hver gård måtte produsere mye av det de selv trengte.
Tradisjonen forteller at om jenta tok imot gaven, aksepterte hun frieriet. Ble den håpefulle avvist, kunne han ikke ta med seg det samme mangletreet, uansett hvor flott det måtte være, og by det fram for en annen utkåret senere, det ville ha vært en grov fornærmelse. Det var bare å begynne på et nytt emne. Selv om det også skal ha vært vanlig å få handlet det til seg hos en bygdekunstner, het det seg allikevel at om en kar ikke ble gift, så kunne han i det minste bli en dyktig treskjærer.
Mangletreet har nok også ofte vært utrykk for noe mer forpliktende, da som forlovelsesgave. Forlovelsen var et viktig skritt mot ekteskapet. Den ble markert med festerøl hos jentas familie. Det ble utvekslet gaver mellom mannen og kvinnen, som skulle vitne om begges håndverksmessige ferdigheter som ville komme godt med i ekteskapet. Jentas gave kunne være noe hun hadde vevd, strikket eller sydd. Mannens gave kunne være forseggjorte redskaper av tre med rik dekor.
Bruksmåte
Mangletreet ble som sagt brukt for å glatte bordtøy, eller duker, og oftest var disse laget av lin. Linkledet ble da rullet stramt rundt stokker mens det var rått, og så holdt man håndtaket på fjøla i høyre hånd mens man lente seg framover og tok tak lenger ned på fjøla med venstre hånd. Deretter la man seg på med hele kroppstyngden sin mens man rullet fjøla over kledet på stokken.
Mangletreet var i bruk fra 1500-1600-tallet fram til klesruller og strykejern etter hvert ble noe "vanlige folk" kunne unne seg utover på 1800-tallet.
Tallrik museumsgjenstand
Gjenstander med treskurd og rosemaling har historisk sett vært prioritert høyt i innsamlingsarbeidet ved norske museer. Målet har vært å dokumentere og formidle de lokale variasjonene innenfor den norske folkekunsten. Ved Anno Domkirkeodden har vi 120 mangletrær i våre samlinger. Et lite utvalg av dem kan du se i museumsutstillingen i Storhamarlåven.
Kilder:
Kristoffer Visted og Hilmar Stigum (1952): Vår gamle bondekultur. Cappelens forlag
Kirsten K. Bertheau Nøkleby: Mangletre i Store norske leksikon https://snl.no/mangletre lest 11.02.2021
Audun Dybdahl: Festegave i Store norske leksikon. https://snl.no/festegave lest 12.02.2021