Hopp til hovedinnhold

Åfløy

- en flatbotna pram, kjent fra distriktene rundt nordre del av Mjøsa samt i Gudbrandsdalen

Tekst: Espen Skjærbakken
Foto: Domkirkeoddens fotoarkiv/ De Sandvigske Samlinger

I begynnelsen av 1997 fikk museet ei åfløy fra Ringsaker i gave fra Johs. Alhaug, Hamar. Gaven inkluderte også 1 par årer og 1 øseskje. Dette var en viktig tilvekst til museet, da båtbygging i dag er et nærmest ikke-eksisterende fag, og hvor lokale båttyper og kunnskapen om dem står i fare for å forsvinne helt. Denne gaven er beskrevet i denne artikkelen som er utgangspunkt for å gi en gjenstandspresentasjon av åfløya som transportmiddel.

Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom bildene i artikkelen, og den faktiske gaven.

  • Mørkebrun robåt i tre henger oppe i utstilling i Storhamalåven, et par årer hviler i bunnen av båten.
    1/1
    Åfløy fra Ringsaker som kan beskues i museets utstilling (dette er ei anna åfløy enn den omtalte gaven). Anno Domkirkeodden
  • Svart-hvitt foto av to åfløyer (robåter) med folk oppi, utpå et relativt stille vann.
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

Åfløy er en flatbotna pram, kjent fra distriktene rundt nordre del av Mjøsa samt i Gudbrandsdalen. Det er en enkel, men svært anvendelig konstruksjon, flyter lett og er svært stødig på vannet i rolig vær. Brukt mye på fjellvatten, men kanskje mest kjent fra notfisket etter Lågåsild i Lågen og på Mjøsa. Åfløy er påvist fra Ringsaker og Totenåsen i sør, til Lesja og Skjåk i nord. De ulike distriktene har variasjoner i utformingen av detaljer på båten, men dette er også noe personavhengig.

  • Svart-hvitt foto av en tom åfløy (robåt) som ligger dratt på land med årene oppi. Stille vann og kulturlandskap med gresslette og et hus før en rekke med skog.
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

Åfløya som museet har fått i gave  er av fjellvattentypen; kortere, mindre krummet og mindre utlagt i sida enn åfløy brukt til notfisket på Mjøsa og i Lågen. Den er bygget av Syver Bergundshaugen i 1942, han var kjent for å bygge åfløy i Ringsaker. Syver bygde denne åfløya for Johannes Larsen Alhaug, hjemme på gården hans. For jobben fikk han kost og losji + 27 kroner. J.L. Alhaug måtte skaffe sjølvokste emner til spant/band i båten.

Båten skulle brukes i Åsta, ved Åkersætra, hvor familien hadde et sæterhus og trengte båtskyss. Den ble brukt til frakting av folk samt til noe fiske, og var i bruk i nærmere 30 år. De siste årene har den ligget ubrukt, men tildekket. Den er godt bevart.

  • Svart-hvitt foto av en tom åfløy (robåt) som ligger påe t stille vann, en mann står uti vannet og snakker med en mann som sitter på land.
    1/4
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Tom åfløy (robåt) ligger trukket opp på steinete strand ved ei elv.
    2/4
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Svart-hvitt foto av to menn i en åfløy (robåt) på et stille vann eller ei elv med granskog på flere sider.
    3/4
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Lita bukt med en åfløy (robåt) som ligger ved land med én mann oppi, flere mennesker sitter på land, litt flatehogstaktiv landskap i bakgrunnen.
    4/4
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

Fysisk beskrivelse av båten som ble gitt til museet:

Det er 7 bord i bunnen av båten, festet sammen med høvlet not og fjør, holdt sammen av jernkramper. Det er 4 bord i sida på båten, og disse er festet med nykket spiker som søm. Borda er spikret og felt inn i forstavnen, og akter er borda spikret inntil den skrådde ”halefjøla”. Båten har utvendig fenderlist hele veien, og avtakbare tollepinner. (De avtakbare tollepinnene er noe vi også finner på andre åfløyer fra Ringsaker, blant annet ei åfløy fra århundreskiftet som er i museets utstilling.) Det er 6 spant eller band i båten, noen av krumvokst ved, andre skjøtt. (Dette er senere reparasjoner i følge Johs. Alhaug.) Den utvendige lengden på båten er 4,70 m, innvendig høyde på midten er 31 cm. Bredden på midten av båten er 1,34 m mellom ripebord og 82,5 cm i bunn. Bredden bak i båten, ved ripa, er 65 cm. Det er brukt 5” plank i sida. Båten er flatbunnet, uten kjøl, med svak krumning i lengderetningen. Det er løse tiljer i bunnen av båten.

Båten er merket J. L. Alhaug med brennjern i stavnen. (Dette er det Johs. Alhaug som har gjort i senere tid.)

Hos Stiftelsen Lillehammer museum/ De Sandvigske Samlinger finnes beskrivende tegninger av ei åfløy tilsvarende den omtalte:

  • Tegning av oppbygningen av åfløy sett ovenfra og fra siden.
    1/2
    Anno Domkirkeodden
  • Tegninger med tverrsnitt og oppbygning av åfløy.
    2/2
    Anno Domkirkeodden
Museum24:Portal - 2024.11.12
Grunnstilsett-versjon: 2