Mynt fra Hamarkaupangen: Kong Christian IIs klipping!

Fra de siste årene av Hamar bispesetes eksistens i middelalderen, er det funnet en type mynt som forteller om den landsforviste kong Christian IIs gjenerobringsforsøk mot Norge i 1531. Hamarbiskopen og hans bispegård på Hamar ble en viktig ressurs for eksilkongens statskupp. Myntfunnet i Hamarkaupangen vitner om den dramatiske historien.

Tekst: Anne Kathrine Bakstad
Foto: Geir Ove Andreassen

  • Kong_Christian_II_norsk_konge_fra_1513-1523.jpg
    Michael Sittow

Da kong Christian II i 1523 måtte flykte fra sine nordiske riker etter opprør, valgte Danmark og Norge kong Frederik I til konge i 1524. Det var et politisk krav at unionskongen skulle være katolsk, ettersom Christian II hadde vist stor interesse for Martin Luthers reformbevegelse fra 1517. Likevel gikk det ikke lang tid før misnøyen med kong Frederik spredte seg blant landets biskoper. Kongen lot den lutherske læren spre seg i rikene, og han ønsket å utnevne sin eldste sønn, lutheraneren hertug Christian, til arvekonge. Biskopene og adelen ønsket å fortsette med valgkongedømmet, noe som ga dem politisk innflytelse over kongemakten. De ønsket seg derfor kongens yngre sønn, katolikken hertug Hans, som kong Frederiks etterfølger. Kongens ambisjoner truet den politiske ordningen, men også den katolske kirkens eksistens i Norge! Denne situasjonen fikk erkebiskop Olav Engelbrektsson i Trondheim og biskop Mogens Lauritssøn i Hamar til å inngå hemmelige forhandlinger med den katolske keiseren og den landsforviste Christian II.

Eksilkongen var riktignok en overbevist lutheraner, men også gift med den katolske keiser Karl Vs søster. Han oppholdt seg ved keiserhoffet i Nederland, men var lite populær hos sin katolske svoger. Christian II ønsket å gjenerobre de nordiske rikene, men var avhengig av økonomisk støtte fra keiseren for å klare dette. Christian II måtte derfor krype til korset og konvertere tilbake til katolisismen. I oktober 1531 reiste Christian II fra Nederland med omkring 25 skip, 7000 mann og kurs for Norge. Etter en fryktelig storm i Nordsjøen med store tap av mannskap, fikk han til slutt samlet hæren i november og beleiret Akershus festning.

Biskop Mogens hadde ventet på eksilkongen og forberedt gjenerobringen på Østlandet. Kirkesølvet var samlet inn i Hamar bispedømme og smeltet om til mynt for å lønne Christian IIs leietropper. Erkebiskop Olav sendte både sølv og sin egen myntmester til Hamar. Bispegården var som en borg, med høye murer og tårn, og et trygt sted å oppbevare verdier i den urolige tiden. Eksilkongens egen myntmester kom også til Hamar. Mye tyder på at det i Hamar bispegård ble produsert mynt for Christian II.

Imidlertid lyktes ikke Christian IIs statskupp. Han klarte ikke å gjenerobre Akershus og på våren 1532 sendte kong Frederik forsterkninger til Oslo. Eksilkongen gikk i forhandlet fram at han selv skulle reise til Danmark og snakke med sin onkel, kong Frederik. Historien fikk en dramatisk avslutning da Christian II ankom Danmark i juli og ble kastet rett i fengsel for resten av sitt liv, uten lov og dom! De norske biskopene fikk også straff, med både bøter og tap av eiendom for sitt svik mot kong Frederik.

  • Advers: 
Et kronet våpenskjold. Skjoldet er de høyadelige, nordtyske Oldenburgernes gamle våpenskjold. Over dette sees en krone.
    1/2
    Advers: Et kronet våpenskjold. Skjoldet er de høyadelige, nordtyske Oldenburgernes gamle våpenskjold. Over dette sees en krone. Geir Ove Andreassen
  • Revers: 
Denne siden av mynten er av den typen som er kjent for å være uten preg.
    2/2
    Revers: Denne siden av mynten er av den typen som er kjent for å være uten preg. Geir Ove Andreassen

I Domkirkeoddens samlinger finnes det tre mynter som stammer fra Christian IIs gjenerobringsforsøk. Disse kalles klippinger, fordi de er kantete etter å ha blitt klippet ut av metallplater. Myntenes preg identifiserte kongen som ga dem ut og gjorde mynten gangbar i samfunnet. De tre myntene i samlingen har ikke det preget Christian II brukte da han var norsk konge i 1513- 1523. I stedet er de preget med våpenskjoldet fra hans fyrsteslekt Oldenburg i Nord-Tyskland.

Det er kjent svært få mynter fra Christian IIs gjenerobringsforsøk i Norge. De tre eksemplarene i museets samlinger er alle funnet i Hamarkaupangen. Undersøkelser av metallinnholdet forteller at myntene inneholder en uvanlig høy andel sølv, og at de også inneholder litt gull. Dette kan tyde på at de ble laget av det omsmeltede kirkesølvet, som ofte inneholdt dekor av hamret gullornamentikk. Både funnstedet, myntenes preg og metallinnhold antyder at bispegården i Hamar har hatt en sentral rolle i den dramatiske historien om biskopenes og Christian IIs forsøk på statskupp i Norge vinteren 1531-1532.