Steinhuggermerker

– nærkontakt med middelalderens håndverkere på Hamar

Tekst: Kristian Reinfjord
Foto:Geir Ove Andreassen
Illustrasjoner:Olaf Nordhagen (i Fortidsminneforeningens årbok, 1907, s. 201-222)

  • dig-043107.jpg
    1/1
    Geir Ove Andreassen

I arbeid med Domkirkeoddens nye steinutstilling Lapidarium Hamarense har vi gjort spennende oppdagelser knyttet til middelalderens murhåndverk og steinhuggere. På enkelte steinfragmenter er det funnet steinhuggermerker, personlige symboler knyttet til enkelte steinhuggere fra middelalderen. Slike personlige signaturer er ikke påvist i Hamar bispedømme eller på Østlandet tidligere. Steinhuggermerker gir ny kunnskap om Hamar i middelalderen og kan kanskje være med på å datere bygningsdeler i Hamar bispedømme.

Steinhuggermerkene er utført på profilert rød Brumunddalsandstein og er sammensatt av syv streker og punkter som utgjør en figur. Utformingen av merkene samsvarer med merker i Nidarosdomen på daterte bygningsdeler fra senmiddelalderen. Steinene med merker har tidligere vært høyt plassert i Hamar domkirke og er funnet under utgravninger av midtskipet og søndre korkapell. Det er rimelig å anta at merkene ikke er bumerker eller graffiti.  

Middelalderens steinhuggermerker

  • dig-043102.jpg
    Geir Ove Andreassen

Steinhuggermerkene var håndverkerens personlige signatur. Denne er hugget inn i steinen, ikke risset. Merkene har forskjellig utforming, men er som regel geometriske figurer utført i linjer og punkter. Størrelsen varierer oftest mellom 5-10 centimeter. Slike signaturer er benyttet over hele Europa i middelalderens steinbygg, og knyttes til katedralenes bygghytter. I enkelte hytter ble systemet brukt, i andre ikke. I Norge er det på Nidarosdomen vi primært finner slike merker, hvor over 6000 steinhuggermerker er registrert. I tillegg er steinhuggermerker utbredt i Trøndelag, i mindre grad på Vestlandet, og aldri på Østlandet.

Steinhuggermerkenes praktiske funksjon var å gjøre opp akkordbetaling, for å vite hvilke håndverker som hadde hugget de ulike steinene. Systemet er kjent gjennom arbeidskontrakter fra katedralene i Exeter og Lincoln datert til 1300-tallet.  

Rød Brumunddalsandstein og søndre korkapell

  • 003.jpg
    Olaf Nordhagen/ Fortidsminneforeningens årbok 1907

Domkirkeoddens steinsamling har flere profilerte fragmenter av rød Brumunddal sandstein. Og det er på disse vi finer våre steinhuggermerker. Sandstein er benyttet i gotisk murverk fra domkirken etter år 1300. Antagelig i detaljer rundt vinduer og søyleportaler, som sluttstein i krysshvelv og i andre detaljer, som «passede deiligt med den graa mur», ifølge Henrik Mathiesen (1910).

Rød sandstein ser primært ut til å være benyttet i søndre korkapell hvor vinduene, ett i østveggen og to i sørveggen, var over åtte alen høye. Vinduene var pent tilhugget slik våre fragmenter viser. Søndre korkapell var spesielt utsmykket og det gikk tidlig på 1900-tallet rykter om av det her var begravet norske konger, ifølge Olaf Nordhagen (1907). I motsetning til nordre korkapell som hadde tre etasjer, så var søndre korkapell i kun én høy etasje. Døren fra kapellet inn til koret skal også ha vært så høyt at en mann på hest kunne ri gjennom uten å bøye hodet. Bygningsdelen viser seg å være spesiell. Hvorfor vet vi ennå ikke.  

Gotiske krysshvelv, sluttsteiner og profiler

  • 001.jpg
    Olaf Nordhagen/ Fortidsminneforeningens årbok 1907

Funn av en sluttstein for krysshvelv i tilsvarende rød sandstein bærer samme steinhuggermerke som tidligere beskrevet. Steinen (24 x 24 cm) er utsmykket med en firebladrose og ble funnet under utgravninger i domkirkens midtskip i 1884-1885. Ansatsflatene for ribber viser profiler med innskårne hulkiler på underliggende hjørner. Den andre sluttsteinen har et tagget forvitret ornament. Her er det ikke observert steinhuggermerke. Steinen er noe større og måler 28 x 38 cm og ribbeansatsene har tilsvarende profiler som den første sluttstein. Steinhuggermerke med samme utforming er kun funnet på rød sandstein. Dette er profiler og detaljer som anpasset med domens grå kalkstein.

  • 002.jpg
    1/1
    Olaf Nordhagen/ Fortidsminneforeningens årbok 1907

Hamarbispens bygghytte i regionen forøvrig?

I Trøndelags middelalderkirker er det funnet steinhuggermerker og signaturer etter steinhuggere som samtidig har arbeidet på Nidarosdomen. Da steinhuggerne var utleid for arbeider på sognekirkene var det nettopp i finere arbeider de frekventerte. Studier av Hamarbispedømmes sognekirker fra middelalderen kan vise seg å ha slike merker, og vi på Domkirkeodden forsker på slike for større kunnskap om vår region i middelalderen.

  • dig-043111.jpg
    1/4
    Geir Ove Andreassen
  • dig-043117.jpg
    2/4
    Geir Ove Andreassen
  • dig-043109.jpg
    3/4
    Geir Ove Andreassen
  • dig-043114.jpg
    4/4
    Geir Ove Andreassen

Domkirkeoddens steinutstilling Lapidarium Hamarense åpner etter planen som del av MueumsNATT i mai 2019, og steinhuggermerkene kan studeres som del av den permanente utstillingen.  

Tips til videre lesning:


Kristoffersen, Kjersti (2010): «Steinhuggermerkene som kilde til kunnskap», i Bjørlykke, K. et.al. Nidarosdomen – ny forskning på gammel kirke, Nidarosdomens restaureringsarbeiders forlag, Trondheim, s. 318-331.

Reinfjord, Kristian (2018): «To tårn tett i tett: Hamar bispedømmes regionale håndverkermiljø i middelalderen», i VIKING, Norsk arkeologisk årbok, vol: LXXXI, s. 149-170.