Hedmarkstunet
Tunet ligger nedenfor Hamardomen og er en samling bolighus samt et stabbur fra forskjellige bygder på Hedmarken. Det er ikke blitt lagt vekt på å gjenskape er gardstun med tilhørende driftsbygninger, både embedsgarder, storgarder og garder av middels størrelse er representert. Sammenstillingen skaper en helhet av høy arkitektonisk verdi og har stor museumshistorisk verdi fordi den avspeiler andre historieoppfatninger og museumsholdninger enn de som gjelder i dag.
Barfrøstua
Stua er fra Svestad i Stor-Elvdal og ble gjenreist på museet i 1908. Daværende Oplandenes Folkemuseum hadde også Østerdalen som sitt område. Gjennom barfrøstua kunne en dessuten vise overgangen fra enetasjes til toetasjes hus. Barfrøstua brukes i dag som selskapslokale og kan leies.
Ødegarden
Dette gardstunet er satt sammen av bygninger fra mellomstore og mindre garder på Hedmarken.
Løtenbygningen
Dette huset ble oppført 1706 som midlertidig bolighus for presten Mentz Scheldrup, etter at det tidligere våningshuset på prestegarden brant julenatta 1705. Siden har huset fungert både som forpakterbolig, bryggerhus og drengestue. Bygningen ble flyttet til museet i 1925, og har her tjenestegjort som kontor, utstillingslokale og selskapslokale. I dag brukes Løtenbygningen både i museumsformidling og som utleielokale.
Åsgarden
Åsgarden er bygget opp av bolighus og driftsbygninger fra garder i åsbygdene: Vartomten i Vang, Kolset i Løten og Tomter i Vallset. Hensikten med tunet er å vise byggeskikk, tunordning og levemåte på en middels stor hedmarksgard omkring 1900.
Husmannsplassene og setervangene
Hedmarksmuseet har tre husmannsstuer: Jevanolbakken, Slåtsvestua og Skarderudstua. De to første står alene mens Skarderudstua er en fullstendig husmannsplass med løe og fjøs fra Pershagan. Husmannsvesenet vokste fram fra midten av 1600-tallet, og økte sterkt med befolkningsveksten fra 1750-åra. Husmannen fikk rydde seg en tilvist plass på gardens grunn, og måtte betale med arbeidsplikt på garden. Husmannsplassene på Hedmarken var gjerne større og flere enn i andre deler av landet.
Seterdrifta var avgjørende i det gamle hedmarkssamfunnet. På gardene var omtrent all fruktbar jord dyrket, og en var avhengig av at dyra beitet i utmarka. Museet har fire setervanger med størhus, fjøs og løer. Setervangene viser ulike bygningstyper knyttet til gardsstørrelse og ulike tider. Ei tømmerkoie ligger også ved seteranleggene.