Friluftsmuseet

Friluftsavdelingen på Domkirkeodden ligger idyllisk til langs Mjøsas strender i utkanten av Hamar by, og består av over 60 antikvariske bygninger som er flyttet hit fra bygdene rundt Hamar.

Hedmarkstunet

Tunet ligger nedenfor Hamardomen og er en samling bolighus samt et stabbur fra forskjellige bygder på Hedmarken. Det er ikke blitt lagt vekt på å gjenskape er gardstun med tilhørende driftsbygninger, både embedsgarder, storgarder og garder av middels størrelse er representert. Sammenstillingen skaper en helhet av høy arkitektonisk verdi og har stor museumshistorisk verdi fordi den avspeiler andre historieoppfatninger og museumsholdninger enn de som gjelder i dag.

  • Hedmarkstunet består av en grå tømmerbygningn i to etasjer til venstre i bildet, midt på ser vi to bjørker og til høyre en rød, plankebeslått bygning.
    1/8
    Anno Domkirkeodden
  • Skøienbygningen er en tømmerbygning i to etasjer med inngang på midten. Grått tømmer, røde planker rundt vinduene. En skigard fører fram mot huset.
    2/8
    Skøienbygningen Anno Domkirkeodden
  • På Hedmarkstunet står også Løkenstabburet; et grått, toetasjers stabbur med klokketårn i høyre gavl, og borgstua; et rødt, plankekledd hus.
    3/8
    Løkenstabburet og Borgstua Anno Domkirkeodden
  • Hubredbygningen på Hedmarkstunet er en lang, brunlig tømmerbygning i to etasjer med svalgang langs hele langveggen.
    4/8
    Hubredbygningen Anno Domkirkeodden
  • Grimsrudbygningen på Hedmarkstunet er en brunlig toetasjers tømmerbygning med to rutete vinduer over hverandre i gavleveggen og tettet svalgang i andre etasje.
    5/8
    Grimsrudbygningen Anno Domkirkeodden
  • Skråstadloftet er museets eldste bygning; en brunlig tømmerbygning i to etasjer, med torv på taket og svalgang i andre etasje, oppført i 1604.
    6/8
    Skråstadhøgstua Anno Domkirkeodden
  • Stor, rød, plankebeslått bygning i to etasjer.
    7/8
    Bolstadbygningen Anno Domkirkeodden
  • Innsyn til et tun over en skigard; en brun tømmerbygning med røde rutevinduer til venstre, ei bjørk som tuntre og en stor, rød bygning til høyre.
    8/8
    Anno Domkirkeodden
Lav, grå tømmerbygning med gress på taket og toetasjers tilbygg, et såkalt "barfrø" midt på langveggen.

Barfrøstua

Stua er fra Svestad i Stor-Elvdal og ble gjenreist på museet i 1908. Daværende Oplandenes Folkemuseum hadde også Østerdalen som sitt område. Gjennom barfrøstua kunne en dessuten vise overgangen fra enetasjes til toetasjes hus. Barfrøstua brukes i dag som selskapslokale og kan leies.

Kvartgarden

Dette gardstunet er satt sammen av bygninger fra mellomstore og mindre garder på Hedmarken. Navnet kvartgard har tunet fått etter størrelsen, som står i forhold til fullgarden og halvgarden. Størrelsen på garden var avgjørende for hvor stor skatt bonden ble ilagt.

  • Tun med grå tømmerbygninger.
    1/5
    Anno Domkirkeodden
  • Grusveg som leder inn mellom to brunlige tømmerhus i to etasjer.
    2/5
    Frognerbygningen og Lillehovbygningen Anno Domkirkeodden
  • Grusveg som svinger seg foran en grå tømmerlåve med låvebru, og ei bjørk.
    3/5
    Stavlåven Anno Domkirkeodden
  • Stor tømmerstall med utbygd andreetasje og låvebru opp til låvedør i gavlveggen.
    4/5
    Jemtlandstallen Anno Domkirkeodden
  • Toetasjers, relativt liten tømmerbygning med torv på taket og svalgang i to etasjer med buede åpninger.
    5/5
    Eltonstua Anno Domkirkeodden
Stor, rød bygninge i to etasjer ligger bak et hvitt stakittgjerde ned mot vannet. På venstre side to bjørker.

Løtenbygningen

Dette huset ble oppført 1706 som midlertidig bolighus for presten Mentz Scheldrup, etter at det tidligere våningshuset på prestegarden brant julenatta 1705. Siden har huset fungert både som forpakterbolig, bryggerhus og drengestue. Bygningen ble flyttet til museet i 1925, og har her tjenestegjort som kontor, utstillingslokale og selskapslokale. I dag brukes Løtenbygningen både i museumsformidling og som utleielokale.

Fullgarden/ Stor-Deglum

Stor-Deglumbygningen viser et glimt av byggeskikken og interiører fra storgardsmiljø . Bygningen er fra midt på 1800-tallet, og interiørene viser ulike stilperioder fra 1850-1920.

  • Hvitt trehus med valmet tak og blomstrende epletregren i forgrunnen.
    1/5
    Stor-Deglumsbygningen Anno Domkirkeodden
  • Interiør; brunt bord med stoler og sofa i samme treverk og med rødt trekk, to gamle fotografier på veggen og en etasjeovn i støpejern.
    2/5
    Anno Domkirkeodden
  • Interiør; rundt bord med hvit duk og stoler rundt i forgrunnen, husordel, mange fotografier på veggen og en oljelampe over bordet.
    3/5
    Anno Domkirkeodden
  • Interiør; bibliotek med bokhyller på begge sider av et vindu med røde gardiner, skrivebord og stol foran vinduet.
    4/5
    Anno Domkirkeodden
  • Hvitt hus med valmet tak og blå blomster i forgrunnen.
    5/5
    Anno Domkirkeodden
Grusveg som fører over et tun med en låve lengst til høyre, samt to brunlige tømmerbygninger hvorav det ene med svalgang.

Åsgarden

Åsgarden er bygget opp av bolighus og driftsbygninger fra garder i åsbygdene: Vartomten i Vang, Kolset i Løten og Tomter i Vallset. Hensikten med tunet er å vise byggeskikk, tunordning og levemåte på en middels stor hedmarksgard omkring 1900.


Husmannsplassene og setervangene

Hedmarksmuseet har tre husmannsstuer: Jevanolbakken, Slåtsvestua og Skarderudstua. De to første står alene mens Skarderudstua er en fullstendig husmannsplass med løe og fjøs fra Pershagan. Husmannsvesenet vokste fram fra midten av 1600-tallet, og økte sterkt med befolkningsveksten fra 1750-åra. Husmannen fikk rydde seg en tilvist plass på gardens grunn, og måtte betale med arbeidsplikt på garden. Husmannsplassene på Hedmarken var gjerne større og flere enn i andre deler av landet. Seterdrifta var avgjørende i det gamle hedmarkssamfunnet. På gardene var omtrent all fruktbar jord dyrket, og en var avhengig av at dyra beitet i utmarka. Museet har fire setervanger med størhus, fjøs og løer. Setervangene viser ulike bygningstyper knyttet til gardsstørrelse og ulike tider. Ei tømmerkoie ligger også ved seteranleggene.

  • Gråbrunt tømmerhus, halvannen etasje, med tilbygd vindfang på langveggen. Huset er ei husmannsstue og ligger litt oppi en bakke med gress og løvetann.
    1/7
    Husmannsplassen Jevanolbakken Anno Domkirkeodden
  • Husmannsplass med brunlig hus i halvannen etasje og med tilbygd vindfang, og en gråbgun tømmerlåve med utedo ved siden av.
    2/7
    Husmannsplassen Skarderudstua med uthus fra Pershagen Anno Domkirkeodden
  • Langt størhus i brunlig tømmer, med stor plen og et parkbord utenfor.
    3/7
    Gudsåsstørhuset Anno Domkirkeodden
  • Grusveg med skog på begge sider og en liten setervoll med et par brune tømmerhus til høyre bak ei grind.
    4/7
    Klavstadsetra Anno Domkirkeodden
  • Fjøs i grått tømmer, med dør midt på gavlveggen.
    5/7
    Rabstadfjøset Anno Domkirkeodden
  • Grusveg som leder inn mellom et grått tømmerhus til venstre og et brunt tømmerhus med flistak til høyre. Rundt husene ligger høye furutrær.
    6/7
    Brennholenstørhuset og Voldfjøset Anno Domkirkeodden
  • Brunt tømmerhus med flistak og høy pipe ligger idyllisk langs en grusveg med en skigard til høyre og høyre furuer bak.
    7/7
    Brennholenstørhuset Anno Domkirkeodden

Lær mer på KulturPunkt

Flere av husene i friluftsmuseet vårt er ytterligere beskrevet med tekst og bilder i KulturPunkt for de som ønsker å vite mer.