Vareplombene fra Hamarkaupangen

Vareplomber er små, runde gjenstander i bly som ikke er større enn en tjuekrone. De består av to runde blyplater med en streng imellom og en nagle. Plomben ble festet til tekstilet med en tang og deretter stemplet slik at alle kunne se hvor varen kom fra. På Domkirkeodden er det funnet nærmere 150 vareplomber. Dette forteller oss at denne typen luksusvarer kom til Hamar i middelalderen.

Tekst og illustrasjon: Anne Kathrine Bakstad
Foto: Domkirkeodden

I middelalderen vevde folk flest sitt eget tøy. Om man hadde råd, kunne man kjøpe fine tekstiler i metervare på markedet. Produksjon av tekstiler var en stor industri i Nord-Europa allerede fra 1300-tallet. Man fikk stoffer i lin og silke, fløyel og alle slags eksklusive ullvarer. De store veveriene markedsførte varene sine ved å feste små merker i kanten av tøyrullen. Disse merkene kaller vi vareplomber. De hadde samme funksjon på tekstilene i middelalderen som når du i dag er i butikken og finner et klesplagg med en merkelapp på. Merket forteller deg hvor varen kommer fra, kvaliteten på produktet og viser at varen er ubrukt av andre. Sånn fungerte også vareplombene.

Noen av vareplombene er så godt bevart at vi fortsatt kan tyde stemplene deres. Dermed kan vi finne ut hvor tekstilene har kommet fra! En undersøkelse viser at det kom tekstiler til Hamarkaupangen fra sju byer i Nederland samt tre byer i Tyskland. Seks av leverandørene produserte ullvarer, mens minst en leverandør hadde linvarer. Tekstilene ble fraktet sjøveien til havna i Oslo. Trolig var det den tyske Hansaen som fraktet varene fra Europa, men biskopen på Hamar hadde også egne handelsskip i Oslo. Når varene kom til Oslo, gikk ferden videre over land. Hamarkrøniken forteller at handelsmenn reiste med hest fra Oslo til Eidsvoll, og videre med båt på Mjøsa til Hamarkaupangen.

I følge Hamarkrøniken var det biskopen selv og borgerne som ønsket tekstiler av fløyel og silke. Vi må anta at biskopen selv sto bak de største innkjøpene av denne type varer. Fra erkebiskop Olav Engelbrektssons regnskapsbøker kjenner vi til at det var vanlig at biskopens ansatte fikk deler av sin lønn utbetalt i fine tekstiler. Men biskopen selv har nok selv vært den som skulle ha de mest påkostede antrekkene. I tillegg kan vi tenke oss at velstående bønder og adel kan ha flottet seg med eksklusive tekstiler fra markedet i Hamarkaupangen.
  
På denne måten kan en liten gjenstand fortelle mye om en spennende luksushandel i Hamarkaupangen for minst 500 år siden.

  • Tegning av en ubrukt vareplombe med hull i den ene plaketten og nagle i den andre plaketten.
    1/1
    Tegning av en ubrukt vareplombe med hull i den ene plaketten og nagle i den andre plaketten.