Hopp til hovedinnhold

Anerkjent arkitektur

På Domkirkeodden ligger to arkitektoniske banebrytere; Storhamarlåven av Sverre Fehn og "Fornuftens poesi" - vernebygget i glass og stål over ruinen etter middelalderkatedralen av Kjell Lund i arkitektfirmaet Lund og Slaatto.

  • Lave ruiner av bispegården fra middelalderen omkranses av et låvebygg som har reist seg fra 1700-tallet fram til rundt andre verdenskrig, og ble deretter bygget om til museum av Sverre Fehn med hans råbetong, glass, stål og limtrekonstruksjoner i 1967-74.
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

Storhamarlåven

Storhamarlåven på Domkirkeodden er arkitekt Sverre Fehns pionerverk som han startet å planlegge i 1967. Det nye museumsbygget ble åpnet i 1973 og Fehns utstilling i 1980.

Storhamarlåven er et konglomerat av bygningselementer fra middelalder til i dag. Arkitekt Sverre Fehn fikk på midten av 1960-tallet i oppdrag å bygge et nytt museumsbygg på restene etter middelalderens bispeborg og Storhamar gårds driftsbygning som Hedmarksmuseet overtok i 1946. Den gamle driftsbygningen ble gradvis bygget og utvidet fra 1700-tallet til midten av 1800-årene. Fehns oppgave var å forme en tidsmessig museumsbygning blant middelalderruiner og nyere bygningsdeler.

Arkitekt Sverre Fehn var gjennom sitt virke i Italia inspirert av italienske rehabiliteringsprosjekter og gjenbruk av eldre bygningskomplekser, blant annet arkitekt Carlo Scarpas restaurering av Castelvecchio i Verona. Han var motstander av rekonstruksjoner og tilpasningsløsninger. Fehns arbeider kjennetegnes av stor respekt for stedet og historien som knytter seg til det. Storhamarlåven er «totalverk» der arkitekten har tegnet alt, byggkonstruksjoner, innredning og utstillinger.

Alle epokene i Storhamarlåvens historie skulle synliggjøres og formidles; bispeborg, lensherresete og storgårdslåve. Fortida kunne ikke kopieres, var Fehns postulat. Hans ledesnor for rehabiliteringen av Storhamarlåven var «Bare ved å manifestere nuet kan en få fortiden i tale». Alt som ble gjort av utbedringer skulle være reversibelt, som gjenspeiles i valg av materialer, formgivning og overflatebehandling. Et kjernespørsmål var hvordan forholdet mellom fortidsminnet og den nye arkitekturen skulle løses.

Arkitekt Fehns løste dette elegant ved å tilføye nødvendige bygningsdeler uten å erstatte eller tildekke gamle bygningselementer. Taket og overbygningen er en ny og tro kopi av den gamle. Andre bygningsdeler ble formet på en moderne måte, med stål- og limtrekonstruksjoner, glasstildekte åpninger i muren og med langsgående og svevende ramper, trapper og utstillingsbokser i betong. Det er ingen tvil om hva som er nye og gamle bygningsdeler. Arkeologiske undersøkelser kan fortsatt gjøres uten å bli forstyrret av nyere konstruksjoner.

  • Vestfasaden av vernebygget over domkirkeruinen, delvis skjult bak grønn trær.
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

"Fornuftens poesi"

Vernebygget over ruinen etter middelalderkatedralen ytterst på Domkirkeodden sto ferdig i 1998. Bygget eies av Riksantikvaren, men den daglige driften og vedlikeholdet er det Anno museum Domkirkeodden som står for. Denne konstruksjonen av glass og stål skal i første rekke  bevare de gamle kalksteinsruinene. Med automatiske lufteluker og solgardiner gjør bygget sitt ytterste for at ruinen skal ha det bra. Men i tillegg til å konstruere et vernebygg, skapte arkitekt Kjell Lund og hans kollegaer i Lund & Slaatto en ny "katedral" med fantastisk akustikk. Hamar har dermed fått en spennende arena for konserter og kulturelle samlinger i tillegg til et lokale med sakralt preg som mange velger som ramme rundt sine bryllup, i tillegg til at det blir holdt gudstjenester der enkelte dager i året. Bygget går under navnet "Hamardomen" på folkemunne.

Besøk utenom sesong


Vi yter en spesialservice til arkitekter og arkitektstudenter som ønsker å besøke oss og studere vår arkitektur på egenhånd, men her er det veldig viktig å gjøre klare avtaler i god tid. For mer info, kontakt oss gjerne på e-post.

Museum24:Portal - 2024.10.30
Grunnstilsett-versjon: 2