Årets høgtider og merkedager

Tidsregninga i Norge har i fra før kristendommen ble innført delt året i to: vinterhalvåret og sommerhalvåret. I det gamle naturalhusholdet var sommeren tida da all mat til folk og fe ble produsert, mens vinterhalvåret var tida en tærte på sommerens forråd. Den gamle, folkelige ”kalenderen” primstaven, hadde ei sommerside og ei vinterside.

Primstaven var en slags ”evigvarende” kalender, der de viktigste merkedagene var skåret inn med hvert sitt symbol. Symbolene på de bevarte primstavene har hatt samme utgangspunkt rundt om i landet, men de er ikke alltid like lette å tyde. Utgangspunktet for de fleste merkedagene var de katolske helgendagene. I etter-reformatorisk tid fikk disse dagene en annen betydning for folk. Mange ble knyttet til arbeidslivet og markerte begynnelse eller slutt på arbeidsoppgaver som fulgte årets gang. En knyttet også varsler om vær og avling til disse dagene.

Primstaven vi ser over, kommer fra Tommelstad i Vang. Den er datert 1698 og finnes i vårt magasin.En del av symbolene på denne primstaven ser ut til å ha blitt forvansket i skurdtradisjonen på Hedmarken.