Vinterdagen

14. oktober innledet vinterhalvåret, og er den første som er merket av på primstavens vinterside. På denne tida var sommertidas produksjon over, og alt fra åker og eng måtte være i hus. Fra nå av skulle hestene ha bjelle.

Vinterdagen var også en merkedag en tok varsler om været. Snødde det før Vinterdagen betydde det en hard vinter, sa de i Solør. Primstavmerket for Vinterdagen var er en vott, et lett forståelig merke. Noen mener votten kan være en forvanskning av en bispehatt siden 14. oktober i katolsk tid var viet til minne om pave Calixtus.

Midt i oktober var tida for produksjon av ost og smør over. Alle kjørler brukt til melkearbeid skulle rengjøres og henges opp til tørk til neste år. På grunn av det gamle foringssystemet var det lite melk å få fra kua om vinteren. Nå kom også tida til reparasjon og vedlikehold av hus og redskap, til tørking av kornet og litt seinere startet treskinga. Alt tekstilarbeid hørte også vintertida til. Linet skulle bearbeides og spinnes, nye vinterklær planlegges. Vinterdagen var mange steder flyttedag for tjenestefolket. Bonden skulle sette nye folk i arbeid og arbeidsfolket finne seg til rette hos den nye husbonden.