Jul

Adventstida er julebordenes tid. Vi møtes med kolleger eller i foreninger i festlig lag og spiser lutefisk og annen tradisjonell julekost. Juleølet er en viktig ingrediens også i sammenkomstene før jul. I gammal tid, da folk brygget ølet selv, skulle det være ferdig til 21. desember, Tomasmesse.

At ølet var en viktig del av julefeiringa ser vi av primstavmerkene, som over hele landet har vært ei øltønne eller et drikkehorn. Så het det da også før ”å drikke jul”.

Tidspunktet for når en at regner jula begynner ser en gjerne på når en tar inn juletre og julepynten. Mange pynter nå husa sine både inni og utapå lenge før jul. Julepyntinga er i forandring, men det viktigste elementet i juledekorasjonene, lysene, har fått en stadig sterkere posisjon i pyntinga til jul.
  
Også i det gamle bondesamfunnet var jula årets største høgtid . Derfor er den også viktig å markere for Hedmarksmuseet. Museet ønsker å vektlegge denne høgtida sterkere i dokumentasjons- og formidlingsarbeidet. Vi ønsker å sette søkelyset på ulike sider ved historiske juleforberedelser og høgtidstradisjoner.
  
Juletradisjonene er i endring, og museet ønsker å formidle hvordan juleforberedelser og julefeiring foregikk til ulike tider, samtidig som vi fokuserer på dagens skikker. Et av den moderne julefeiringas viktigste symboler, juletreet, har beholdt mye av den opprinnelige pynten og har samme symbolverdi i dag som da det begynte å få innpass i våre juleskikker på midten av 1800-tallet. Et kjennemerke er at mange i dag er opptatt av å føre videre de beste verdiene fra egen oppvekst, samtidig som en er åpen for nye innslag og endringer. Mens førjulstida tidligere var preget av arbeid og forberedelse og forventning, og sjølve julehelga varte til langt etter nyttår, ser vi at dagens julefeiring starter allerede før adventstida, og avsluttes rett etter nyttår eller til og med i romjula.