17. mai

17. mai er unik som festdag i Norge, og den eneste der feiringen foregår ute i et stort felleskap der de aller fleste deltar. ”Reglene” for 17. mai- feiringen er blitt en del av en felles norsk tradisjon, med en rekke nasjonalromantiske innslag. I løpet av de siste årene har for eksempel nasjonalantrekket bunad blitt stadig mer populært som festplagg på 17. mai.

Vi pynter oss med syttendemai-sløyfer, vifter med små norske flagg, og flagget vaier fra flaggstenger ikke bare ved offentlige bygg, men også villahager, balkongkasser, ja til med bilene våre pynter vi med norske flagg denne dagen. Vi bærer det med oss og vifter og roper hurra, ikke bare barn, men voksne med. Vi ”trutter” i 17. mai-blåser og synger ”Det er Norge i rødt, hvitt og blått”. Sammenliknet med feiringen av nasjonaldager i andre land er vår grunnlovsfeiring spesiell. Her finner du ingen våpenparader eller soldatmarsjer – men barnetog, russetog, borgertog og bunadtog.

Henrik Wergeland regnes som initiativtaker til feiring av dagen grunnloven ble underskrevet på Eidsvoll verk i 1814, og fortsatt feirer vi 17. mai i den store dikterens ånd.