Fastelavn

Fastelavn er lite feiret i Norge sammenliknet med land lenger sør i Europa og Amerika. De store karnevalene i Venezia, New Orleans og Rio de Janeiro er verdensberømte og trekker tusenvis av tilreisende hvert år. Men utgangspunktet er det samme: innledningen til fasten som skal minne oss om at Jesus fastet 40 dager i ørkenen.

Mange henter fortsatt inn et bjørkeris som pyntes med fargede fjær og settes i vann: Fastelavnsris. Opprinnelig hørte riset til i hedenske fruktbarhetsriter knyttet til våren. De ble blandet med de kristne påsketradisjonene og etter hvert også assosiert med Fastelavn. I Danmark bruker barna riset som trussel når de går fra hus til hus og ber om fastelavnsboller. I sangen de synger heter det: (…) hvis jeg ingen boller får da laver jeg ballade. Denne skikken er nært beslektet med den amerikanske Halloween, der barn går rundt kledt ut som hekser og uhyrer og truer til seg godter; Trick or treat.

Fastelavnsboller spiser vi på søndagen, men denne skikken hørte før hjemme på tirsdag før faste, Feitetirsdag. Fastelavnsbollene skal være riktig feite, bakt med smør og fylt med syltetøy og krem. I Sverige blander de marsipan i kremfyllet. Fra Askeonsdag var det slutt med kjøtt og feit mat. Askeonsdag innledet fasten, og som symbol på et angrende sinn tegnet en et kors i panna med asken fra palmegrener fra Palmesøndag året før.

Kilder:
Eskerød, Albert: Årets fester, Stockholm 1953
Wikipedia: Fastelavn