Olsok

Olsok kommer av Olavsvake, som i katolsk tid innebar at en våket og ba tidebønner gjennom natta. Til tross for reformasjonens forbud mot å helligholde alle helgener og holde messer natterstid, holdt Olsok seg i den folkelige tradisjonen som festdag. På samme måte som på St. Hans ble det tent bål, det ble kokt rømmegrøt på setra og folk tok på seg helgeklær. Primstavmerket er uten unntak ei øks, St. Olavs merke og evige kongssymbol. Det er samme øksa løven i det norske riksvåpenet holder. Været på Olsok ga varsel om været utover høsten. I Solør ventet en den første av ”jernnettene” dvs frostnettene etter Olsok. Mange steder mente de at regnet det på Olsok ble det en våt høst.

Etter reformasjonen (1537) fikk de gamle helgendagene etter hvert andre funksjoner. Mange ble til merkedager for arbeidets gang på gården og markerte start eller slutt på viktige arbeidsprosesser. Det religiøse innholdet gikk etter hvert i glemmeboka. Den lutherske kirken forbød alt papisteri, det vil si katolsk helgentro, våkenetter osv. Til tross for dette forsvant Hellig Olav aldri fra den folkelige tradisjonen. Norges evige konge levde videre i sagn og skikker over hele landet helt til revitalisering av Olsokfesten i forbindelse med feiringen av 900-årsjubileet for hans død i 1930.