Halloween

Halloween, eller All Hallows Eve, som alle helliges natt, er en ny skikk i Norge. Tidspunktet er kvelden og natta mellom 31. oktober og 1. november. I løpet av de siste ti årene har imidlertid skikken spredt seg fra amerikanske medier, fra Oslo-området og ut over landet.

  • Dden.jpg

Halloween, slik vi kjenner den i dag, har utviklet seg i USA og har røtter både i den katolske All Saints Eve, eller Allehelgensdag på norsk, og irsk-keltiske tradisjoner som kom til Amerika med irske emigranter på 1600- og 1800-tallet. Utkledde barn som går rundt i nabolaget og tigger godteri og truer med "hevn" hvis de ikke får noe, Knask eller knep (amer. Trick or treat) er det viktigste innslaget i skikken i Norge.

Utkledningen på Halloween har et helt spesielt preg. Her nytter det ikke med noe gammelt en har funnet bakerst i klesskapet. Halloweenkostymene skal illudere hekser og spøkelser eller andre demoniske uhyrer. Bakgrunnen er førkristne keltiske forestillinger. En trodde at på denne natta var alle ånder, spøkelser og onde krefter ute og fór, omtrent som de norske forestillingene om Oskoreia på Lussinatta mellom 12. og 13. desember. For ikke å bli gjenkjent av disse vesenene når en skulle ut, kunne en kle seg ut for å likne dem. En mente óg at de ville hevne seg hvis en ikke ga dem det de ville ha. Dette er utgangspunktet for skikken med Trick or treat.

Gresskarlykter er også av irsk opprinnelse. Forklaringen på denne skikken gis i et sagn om den drikkfeldige smeden Jack som for å skaffe seg mer å drikke kom i skade for å love bort sjelen sin til Djevelen. Har gjør seg til slutt også uvenner med Djevelen, som kaster et glødende stykke kull fra den store ilden i Helvetet etter ham. Jack gjemmer kullstykket i en uthult kålrot. Jack er en av mange sjeler som ikke har funnet hvile – og som derfor går igjen på Halloween med sin glødende lykt. I Amerika hadde de ikke kålrot, men derimot mengder av gresskar. I den moderne skikken er gresskarlykter et ”must” som del av utstyret på Halloween.

I Norge feires Allehelgensdag første søndag i november. Det gamle primstavmerket for Allehelgensdag er et eller flere kors, til minne om alle hellige sjeler. Enkelte steder er merket et skip som står som symbol for den kristne kirke.

Kilder:
Alver, Brynjulf: Dag og merke
www.wikipedia.no
www.aktivioslo.no