Advent

I moderne tid er det blitt mer og mer vanlig å tenne lys, ett for hver ny søndag før jul, det vil si til sammen fire lys, i en adventstake eller en adventskrans. Skikken med en krans bundet av granbar er komme til Norge fra Tyskland via Danmark. Dette er en ny skikk som først ble vanlig fra slutten av 1950-årene her i landet.
Den liturgiske fargen under advent er fiolett, og i løpet av de senere åra er det blitt stadig mer vanlig å bruke fiolette lys og pynt på adventskransene.

I katolske land er adventstida fortsatt en faste- og botstid, en forberedelse til den store julefesten. Dette samsvarer med gamle norske skikker da førjulstida var julestri; ei tid med forberedelse av jula, med arbeid og forsaking i påvente av julas overflod.

”Jultrøll”skikkene må forstås i sammenheng med ordtaket ”Det som er laga til jul skal gå med til jul”. Når jula endelig var der, det vil si når kirkeklokkene ringte jula inn, da kunne julefesten begynne, med feit mat, øl og dram og nye, reine klær. Dagens julebordskikk i adventstida med kolleger og i foreninger er i grunnen helt motsatt, og mange er lei julemat og juleøl når julekvelden kommer.