St. Hans

St. Hans feires i Norge som en markering av midtsommer; 23. juni. I katolsk tid, det vil si før reformasjonen i 1537, var dagen viet til St. Johannes, evangelienes Johannes Døperen. Feiring av sommersolhverv er imidlertid mye eldre enn kristendommen i Norden. I norrøn tid var midtsommerblotet den største rituelle og folkelige festen i sommerhalvåret.

  • dig-21508.jpg

Sankthansfeiringa har like fram til i dag beholdt mange trekk fra den hedenske festen; brenning av store bål om kvelden, varseltaking om kjærlighet, fruktbarhet og død og urtesamling er slike elementer. På nynorsk og i mange dialekter kalles festen fortsatt Jonsok, dvs Jonsvaka, våkenatt for Jon. Denne nemninga forteller om den katolske våketradisjonen. Primstavmerket denne dagen symboliserer solhverv, enten i form av ei sol eller et timeglass.

I dag feirer vi St. Hans med bål på stranda, vi drar på tur i løvpyntete båter, vi griller og mange koker fortsatt rømmegrøt. Barna får lov til å være med på festen og mange sitter oppe for å se soloppgangen på morgenkvisten. Denne natta skal en samle syv eller ni blomster og legge under hodeputa. Og da skal en drømme om den en skal få til kjæreste!