Lussi

St. Luciamesse – Lussinatta som den ble hetende i norsk tradisjon, ble opprinnelig feiret til minne om den hellige Lucia fra Sicilia som led martyrdøden i 304. Det fortelles mange legender om henne.

  • dig-21518.jpg

I Norge mente en før at denne natta var vinterens lengste – og farligste natt. En tenkte seg at denne mørke, lange natta fór Lussi med Oskoreia, et fryktelig følge av daudinger og vonde vetter over himmelen og stjal barn og stelte i stand ulykker for folk og fe. Lussi straffet alle som ikke hadde gjort unna de tyngste juleforberedelsene. På denne tida skulle en være ferdig med julebakst og ølbrygging.

Den gregorianske kalenderen, som avløste Julius Cæsars kalender, ble innført for å få kalenderåret i takt med solåret. I Danmark/Norge ble den nye kalenderen først innført år 1700. Etter den julianske kalenderen var forskyvningen da hele 11 dager, slik at vintersolhverv lå omtrent ved 13. desember. Da den nye kalenderen ble innført ”strøk” en disse 11 dagene. 17. februar ble derfor etterfulgt av 1. mars.

Den ”moderne” Luciafeiringen er kommet til Norge fra Sverige, der den skal ha utgangspunkt i festskikker i studentmiljø i Lund og Uppsala. Den hvitkledte unge jenta med lyskrans på hodet og bollefat, eller helst Lussekatter, i hendene, skal minne om den kristne martyren Lucia. Hun skal ha et følge av hvitkledte små gutter med høye, spisse hatter. Luciaopptog er blitt populært i barnehager og skoler også i Norge.

Mye tyder på at både Lussi og Lucia har utgangspunkt i samme forestillingskompleks. Lucia betyr lys, Lux. Trolig har Lussi sammenheng med Lucifer – den falne engelen – som også betyr lys. Men Lussi er tillagt de onde mørke aspektene ved den falne engelen, som vi også forbinder med Fanden. I folketrua ble Lussi en farlig vette, som fungerte som skremsel for å få juleforberedelsene gjort i tide.