Fra ruin til museum

Historien til Storhamarlåven starter i middelalderen da det ble bygget en befestet gård for biskopen og hans folk. Murene og husene ble oppført i stein, med etasjeskillere, trapper og tak i treverk. Det var solide konstruksjoner som huset mye rikdom. Etter reformasjonen ble gården overført til kongen og fungerte som lensherreborg. Denne ble ødelagt under svenskenes herjinger i forbindelse med sjuårskrigen i 1567.

  • Storhamarlåven er tilbygget et vernebygg av Sverre Fehn, i limtre og glass, som har fått navnet "trekkspillet" på folkemunne blant de ansatte på museet. (Foto/Photo)
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

På 1700-tallet var Domkirkeodden blitt herregårdssete, og de ulike adelsmennene som bodde på Storhamar gård utover i dette århundret fikk bygget både stall og fjøs og treskelåve med kjøring i ruinene etter biskopens gård. Mange av de middelalderske murene ble gjenbrukt i de nye byggene, som også fikk overbygg i treverk. Storhamarlåven ble etter hvert en av landets største driftsbygninger med sine tre fløyer som omkranset et gårdstun fullt av rasmasser fra tidligere tider. Gårdsdriften på Storhamar gård varte helt til andre verdenskrig.

  • Inne i middelalderborggården har Svere Fehn fått konstruert ei betongrampe med fasong etter ringmuren. (Foto/Photo)
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

Hedmarksmuseet kjøpte Storhamarlåven i 1945, og i perioden 1947-1960 ble det foretatt en rekke arkeologiske undersøkelser her. Siden den gamle låven var i sterkt forfall og museet trengte en ny museumsbygning til utstillinger, magasiner og nødvendige driftsrom, tok daværende museumsbestyrer Per Martin Tvengsberg kontakt med Sverre Fehn som utviklet et forprosjekt og senere fikk i oppdrag å tegne det nye museumsbygget. Byggearbeidet pågikk i perioden 1969-1973, og Hedmarksmuseet tok bygningen i bruk umiddelbart etter at den var ferdig.

Arbeidet med å bygge om en sterkt forfallen bygningsmasse til et museumsbygg med allsidige bruksformål, ble betraktet som både arkitektonisk og museologisk nybrottsarbeid. Storhamarlåven er blitt karakterisert som et av hovedverkene i norsk arkitektur i etterkrigstiden, og arkitekter og arkitektstudenter fra hele verden valfarter hit for å beundre Fehns verk.

Også som fortidsminne har Storhamarlåven en markant plass i historien. Her finnes bygningsrester fra 1200-tallets middelalderske storhetstid, dansketida med adelskap og den selvstendige bondestanden på 1800-tallet og fram til 1960-åra. I ett og samme bygg er det dermed mulig å trekke lange historiske linjer av nasjonal karakter. 

  • Sørveggen på Storhamarlåven hadde falt ut da Sverre Fehn skulle bygge om låven til museum. Han responderte med å sette opp en vindusvegg i det store hullet. (Foto/Photo)
    1/17
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv (Bilde 1 av 17)
  • Ramper i rå betong går gjennom den tidligere låven for å løfte publikum opp fra de skjøre middelalderruinene. (Foto/Photo)
    2/17
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv (Bilde 2 av 17)
  • Storhamarlåven sett fra vest. (Foto/Photo)
    3/17
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv (Bilde 3 av 17)
  • Inngangen til Aulaen på Domkirkeodden og Storhamarlåvens sydfløy. (Foto/Photo)
    4/17
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv (Bilde 4 av 17)
  • Sceneinngangen til Aulaen på Domkirkeodden i Storhamarlåvens sydfløy. (Foto/Photo)
    5/17
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv (Bilde 5 av 17)
  • Spennende lysspill inne i vernebygget over det nord-østre hjørnetårnet i middelalderens ringmur. (Foto/Photo)
    6/17
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv (Bilde 6 av 17)
  • Tønneformet vernebygg over en hvelvkjeller fra middelalderen. (Foto/Photo)
    7/17
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv (Bilde 7 av 17)
  • Utsikt gjennom en glassvegg inni et tønneformet vernebygg over en middelalderkjeller. (Foto/Photo)
    8/17
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv (Bilde 8 av 17)
  • Limtre dominerer Sverre Fehns vernebyggarbeider på Domkirkeodden. (Foto/Photo)
    9/17
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv (Bilde 9 av 17)
  • Fehns tønneformede vernebygg ligger mellom borggården og Drengestua på museet på Domkirkeodden. (Foto/Photo)
    10/17
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv (Bilde 10 av 17)
  • Spennende brytning mellom treverk, glass og betong på Sverre Fehns vernebygg over en hvelvkjeller fra middelalderen. (Foto/Photo)
    11/17
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv (Bilde 11 av 17)
  • Spennende detalj av limte, glass og stål fra vernebygget over hjørnetårnsruin i ringmuren på Domkirkeodden. (Foto/Photo)
    12/17
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv (Bilde 12 av 17)
  • Vernebygg i limtre og glass. (Foto/Photo)
    13/17
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv (Bilde 13 av 17)
  • Gjennom glasset i ett av Fehns vernebygg over en middelalderruin, skimtes midtdelen av Storhamarlåven og toppen på vernebygget over domkirkeruinen. (Foto/Photo)
    14/17
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv (Bilde 14 av 17)
  • Spennende detalj der limtre, glass og stål møtes i et av Fehns vernebygg på Domkirkeodden. (Foto/Photo)
    15/17
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv (Bilde 15 av 17)
  • Spennende stålsko som føyer sammen limtrebjelker i Sverre Fehns ene vernebygg på Domkirkeodden. (Foto/Photo)
    16/17
    Anno Domkirkeodens fotoarkiv (Bilde 16 av 17)
  • Middelalderborggården på Domkirkeodden omkranses av Storhamarlåven som Sverre Fehn har bygd om fra uthus til museum. (Foto/Photo)
    17/17
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv (Bilde 17 av 17)

«Vi går ikke inn og ødelegger det ødelagte»

Brokkene av de forskjellige bygningene fra ulike tidsaldere er infiltrert i hverandre og framstår sammen med Fehns tilskudd av betong, stål, glass og limtre som et visuelt kaos. Ved nærmere øyesyn virker derimot hele bygningen som lettere genial; det finnes ikke tvil for noen av de besøkende om hva som er nytt og hva som er gammelt i dette museet. Grensene er skarpe; Fehn ønsket ingen glidende overganger eller å prøve å gjenskape noe som en gang var, for ham var det det additive prinsippetsom gjaldt. «Vi går ikke inn og ødelegger det ødelagte» uttalte Sverre Fehn i et intervju om Storhamarlåven. Med et slikt utsagn signaliserte han at fortiden har en egenverdi som vi må vise respekt for og ivareta. 

  • Spiraltrapp i betong fra Storhamarlåven av Sverre Fehn. (Foto/Photo)
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

Betongrampene som skal ta publikum rundt både inne i selve låven og over borggården utenfor, skaper en dynamisk bevegelse rundt i museet, og muliggjør både videre faglige undersøkelser og gir publikum et vidt og godt oversyn over historien uten at ruinene utsettes for fysisk slitasje. 

  • En limtredrager i bølgefasong holder deler av taket på Storhamarlåven oppe. (Foto/Photo)
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

Det er dessuten grunn til å bemerke Fehns bruk av limtrekonstruksjoner, både når det gjelder deres statiske og etstetiske muligheter. På dette feltet var han en pioner.

  • Plantegning over Storhamarlåven av Sverre Fehn. (Foto/Photo)
    1/2
    Anno Domkirkeodden
  • Plantegning over Storhamarlåven av Sverre Fehn. (Foto/Photo)
    2/2
    Anno Domkirkeodden