Fra ruin til museum

På 1700-tallet var Domkirkeodden blitt herregårdssete, og de ulike adelsmennene som bodde på Storhamar gård utover i dette århundret fikk bygget både stall og fjøs og treskelåve med kjøring i ruinene etter biskopens gård. Mange av de middelalderske murene ble gjenbrukt i de nye byggene, som også fikk overbygg i treverk. Storhamarlåven ble etter hvert en av landets største driftsbygninger med sine tre fløyer som omkranset et gårdstun fullt av rasmasser fra tidligere tider. Gårdsdriften på Storhamar gård varte helt til andre verdenskrig.

Arbeidet med å bygge om en sterkt forfallen bygningsmasse til et museumsbygg med allsidige bruksformål, ble betraktet som både arkitektonisk og museologisk nybrottsarbeid. Storhamarlåven er blitt karakterisert som et av hovedverkene i norsk arkitektur i etterkrigstiden, og arkitekter og arkitektstudenter fra hele verden valfarter hit for å beundre Fehns verk.

Også som fortidsminne har Storhamarlåven en markant plass i historien. Her finnes bygningsrester fra 1200-tallets middelalderske storhetstid, dansketida med adelskap og den selvstendige bondestanden på 1800-tallet og fram til 1960-åra. I ett og samme bygg er det dermed mulig å trekke lange historiske linjer av nasjonal karakter.