Hamardomen - fornuftens poesi

Vernebygget over domkirkeruinen har en utforming tilpasset landskapet rundt, samtidig som det følger ruinens fasong for å framheve heller enn å ta oppmerksomheten vekk fra kirkeruinen. Materialvalget er gjort med samme baktanke; glassrutene er festet til stålkonstruksjonen med gjennomgående bolter for å få minst mulig rammeverk som hindrer gjennomsiktigheten. For å skape de dobbeltkrummede sideflatene, er det valgt å benytte vesentlig trekantformede glassruter, og valget av buede glassformater skaper en avrundet og mykt hvelving mot himmelen over. Den høye graden av transparens i glasset har gjort det nødvendig å sette på noen rovfuglsilhuetter i tverrveggene for å minske antallet småfugl som flyr rett i veggen.

Glasset skaper et teknisk skjold mellom middelalderruinene og de klimatiske forholdene gjennom året. I tillegg er vernebygget utstyrt med automatiske lufteluker i gavlvegger og taket, som åpnes og lukkes etter som sensorer oppfatter at det er nødvendig med tanke på luftfuktighet eller temperatur. Mot sør er det også rullegardiner som kan verne ruinen mot sterkt sollys, og vinterstid holdes rutene duggfrie av varm luft som blåses opp langs kantene. Det er også montert strålevarmeovner i stålkonstruksjonen, disse er rettet direkte mot ruinene og golvet og sørger for at det ikke lenger kan foregå frostsprengning. Men på kalde vinterdager kan lufttemperaturen i selve bygget fremdeles være rundt null, så gjester i lokalet kan oppleve å fyse selv om ruinen ikke gjør det.