Domkirkeruinens historie

Mye har skjedd fra den engelske kardinalen Nicolaus Breakspear opprettet bispedømmet i Hamar i 1152 til dagens museumsbygg over domkirkeruinen på Hamar.

  • Modell av middelalderkatedralen på Domkirkeodden foran ruinen av den samme katedralen før det ble bygget vernebygg over. (Foto/Photo)
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

Byggingen av en stor kalkstenskirke startet antakelig nokså umiddelbart etter at bispedømmet på Hamar ble opprettet i 1152. Den første versjonen sto ferdig omkring år 1200: en romansk basilika med høyt midtskip og lavere sideskip med hvelvet tak. Mot vest tronet to tårn, og et stort sentraltårn hevet seg over krysset mellom midtskip og tverrskip. Etter som tidene skiftet og gotikken overtok, ble kirken ombygget og utvidet og var uten tvil det største og mest betydelige byggverket i Hamarkaupangen.

  • Domkirkeruinen sto i friluft fram til 1998. (Foto/Photo)
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

Med innføringen av reformasjonen i Norge i 1537 ble Hamar bispedømme lagt inn under Oslo, og både kirken og bispegården ble overført til kongen. Under den skandinaviske sjuårskrigen 30 år senere, ble den tidligere bispegården sprengt i lufta av svenske soldater, og kirken brant ned. Det var ingen penger til å sette den i stand, og heller ingen mennesker til å besøke den lenger, så fra 1567 sto den en gang så ærverdige katedralen og forfalt. Steiner fra ruinen ble brukt til å bygningsarbeider andre steder de neste århundrene.

Først i 1844 da Foreningen til norsk Fortidsminnemerkers Bevaring ble stiftet, ble ruinen fredet og gravet ut. Etter det har den vært tatt greit vare på, men det krevende klimaet på Østlandet med fuktig høstvær, iskalde vintre og tørre somrer, tæret stadig på det som var igjen av ruinen.

  • Kirkeruinen på Domkirkeodden ble pakket inn i plast i 1985, for å ta vare på den raskt forvitrende middelalderruinen. (Foto/Photo)
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

I 1985 ble det besluttet å pakke inn søylerekka i grønn plastpresenning for å prøve å stoppe eller i hvert fall forsinke forfallet mens man drøftet hva som skulle skje videre med ruinen.  Debatten gikk livlig i lokale medier om man skulle la forfallet gå sin naturlige gang, om man skulle bygge opp igjen en kopi av kirken, eller om det var mulig å bevare ruinene slik de var. Bevaring ble valgt, og en arkitektkonkurranse ble utlyst.