Påskekjerringer

Det å «gå påskekjerring» er en tradisjon som man antar oppsto i Vest-Sverige på 1800-tallet. Dette var på en tid da man fremdeles hadde folketroens skikkelser og skrømt med seg i hverdagen, og bare noen årtier tidligere hadde de forferdelige hekseprosessene tatt slutt.

Tekst:Linda Fredriksberg

  • To jenter utkledd som gamle kjerringer med skaut på hodet står ved en snøkant med hver sin sopelime mellom bena, klare til å fly av gårde som påskehekser.
    1/1
    Privat

Ifølge svensk folketro setter heksene seg på soplimene sine og reiser til Blåkulla (deres svar på Blokksberg) skjærtorsdag. Der blir de helt til påskedagen. Vanlige folk forsøkte å beskytte seg mot disse trollkjerringene ved å gjemme soplimene sine og sette tjærekors over fjøsdørene for å hindre at heksene fløy av sted på dyrene – litt slik vi i Norge beskyttet oss mot Lussi-vetten og Åsgardsreia lussinatta. I Norge har det flere steder vært vanlig å skyte helga inn med geværer og pistoler, en såkalt «påskesmell», på påskeaften. Dette ble også gjort for å verne seg mot hekser og annet trollpakk.

Å gå påskekjerring

På 1800-tallet begynte så ungdom og voksne i Vest-Sverige å sverte seg i ansiktet og kle seg ut som hekser og trollkjerringer for å gå på besøk til naboene for å skremme dem litt, kanskje kaste småstein i pipa deres, og be om brennevin og egg. Etter som årene gikk, endret denne tradisjonen karakter litt etter litt, utover på 1900-tallet og fram til i dag er det først og fremst barn som kler seg ut og går påskekjerring. De lager påskebrev som de tar med seg og gir bort til dem de besøker, det kan ligge både tegninger og en liten godteribit i påskebrevkonvoluttene. Lenge var det slik at alle kledde seg ut som påskekjerringer, men i det siste har flere gutter gått over til å kle seg ut som påskegubber i stedet. Siden det nå for det meste er barn som går påskekjerring, er det også slutt på at de som får besøk gir bort brennevin, nå er det godis som gjelder.

Norske påskekjerringer

  • To jenter kledd ut som gamle kjerringer med skaut på hodet, står ved siden av hverandre og støtter seg på hver sin sopeline. I hånda holder de en kaffekjele og en kurv.
    Privat

I Norge har ikke påskekjerringtradisjonen fått spesielt mye fotfeste. Mange har aldri hørt om fenomenet, og om noen skulle ha ei isoposheks blant påskepynten, er det ikke sikkert de vet hvorfor. Men lengst øst i landet, der avstanden til Sverige er kort, har noen barn innimellom kledd seg i avlagte skjørt og kofter og tatt skaut på hodet for å gå påskekjerring i nabolaget. Det finnes i hvert fall dokumentasjon på at dette har vært noe man har gjort i Østfold, og også i enkelte av bygdene på Hedmarken. Og om man gjør et søk på Google, dukker det opp diverse hekse- og trollkjerringskostymer i diverse nettbutikker, så helt ukjent er ikke fenomenet.

Kilder: