Påskeegg

I mange norske hjem er egg en vanlig rett på frokostbordet påskemorgen. Mye tyder på at denne skikken de fleste steder ikke går lenger tilbake i tid enn til cirka 1900. Det kan ha en viss sammenheng med at hønsehold ikke var så vanlig i eldre tider.

Tekst og video: Asbjørg Vestli, museumspedagog

Selv om tamme høns har vært holdt i Norge i uminnelige tider, og er kjent fra middelalderen, har fjørfe spilt en liten rolle i kostholdet. Det var på storgårdene og i byene at fjørfe kunne forekomme. På 1600-, 1700- og 1800-tallet var egg i sin alminnelighet lite eller nesten ikke brukt i bondehusholdningen. Telling av fjørfe begynte ikke før i 1890, og i løpet av en periode på 40 år har hønseholdet blitt over tre ganger fordoblet. Med det økte også forbruket av egg voldsomt.

Forbruket av egg har økt helt fram til i dag, og i 2019 spiste hver nordmann ca. 1 egg hver dag i påsken, fra skjærtorsdag til og med 2.påskedag. Dette tilsvarer 26 millioner egg.

Når det kommer til at vi spiser så mye/mange egg i påsken har det to årsaker. Påskeaften var tradisjonelt den siste dagen i fasten. Nå kunne man unne seg god mat igjen, og kokte egg var en delikatesse som kunne tas frem og brukes som festmat på påskebordet. Den naturlige tilgangen på egg ble større ved påsketider fordi det var vanlig at verpingen da hadde kommet godt i gang.

Egg har også en symbolsk betydning, og alt i tidlig middelalder ble egget godkjent som symbol på oppstandelsen og livets gjenkomst, og tatt i bruk i påskeforkynnelsen. I folketroen fortsatte egget lenge å fungere som et viktig fruktbarhetssymbol. Når plommen i egget er meget stor, blir året godt sa de i Hedmark.

Dekorering av egg

  • Hønseegg med påmalt motiv av Ringsaket kirke og prestegård- (Foto/Photo)
    Et malt påskeegg fra slutten av 1800-tallet er et prakteksemplar av et dekorert egg. Motivet er prestegården og Ringsaker kirke. Anno Domkirkeodden

Skikken med å dekorere egg kom trolig til Norge med innflyttere omkring 1800. Eggene kunne fargelegges eller dekoreres. Ønsket man ha farge på eggene, kunne de legges i ulike fargebad. Noen velger å farge eggene etter at de er kokte, for så å servere de på frokostbordet. Andre igjen blåser ut innholdet, dekorerer de og bruker de til påskepynt.

Dersom noen har lyst til å prøve seg på å farge egg for å pynte opp på frokostbordet 1.påskedag er det en nokså enkel prosess, den tar bare litt tid. Man kan planlegge og handle inn matvarer som gir farge, men ellers kan man også prøve seg fram med det man har i huset. Det er mest barnevennlig og tidkrevende å koke eggene først, men man kan også koke eggene sammen med matvaren.

  • 1/1

Kilder:

Fredrik Grøn: Om kostholdet i Norge fra omkring 1500-tallet og op til vår tid. Det norske videnskapsakademi. 1942

Annechen Bahr Bugge: Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere. Cappelen Damm akademisk 2019

Store norske leksikon: https://snl.no/p%C3%A5skeegg

Norsk fjørfelag: https://nfl.no