Stornesle (også kalt Brennesle)

De fleste blir kjent med denne planten i ung alder og lærer fort å holde en passende avstand. For å beskytte seg mot å bli spist har den utviklet et effektivt forsvarssystem som også gir beskyttelse mot å bli tråkket ned av barn med bare legger. Den har hår som brekker av ved berøring. Disse virker som sprøyter som storneslen bruker for å innføre smertefremkallende kjemikalier inn i huden på de som berører den

Tekst og foto:Hildur Haksdottir

  • 1/1
    Hildur Hauksdottir

Stornesle er glad i næringsrike voksesteder. Knut Fægri oppfordrer, i Norges planter, til sunn skepsis overfor vann fra elver hvis elvebakker er dekket med stornesleplanter. Dette kan tyde på at noen, eksempelvis husdyr, legger igjen klatter med næringsrik gjødsel like i nærheten og bakteriene derfra kan ha funnet veien ut i vannet. Om det derimot vokser nesle i skogbunnen hevder Fegri at jorden antakelig er næringsrik uten ubehagelige årsaker.

Fibervekst

  • Hildur Hauksdottir

Et gammelt bruksområde for stornesle er å utvinne fibrene som sitter på utsiden av stengelen og spinne dem til tråd som kan veves til tekstil. Det finnes flere eksempler på neslefiber i arkeologisk materiale. To godt kjente er fra henholdsvis alpene i Tirol og Danmark. Den 5000 år gamle mumifiserte ismannen Ötzi som ble funnet frosset i en isbre i Tirol på begynnelsen av 1990-tallet brukte stornesletråd for å feste styrefjær til pilene sine. Det er i hvert fall nærliggende å anta at det var han selv som utførte håndverket siden han hadde med seg 12 halvferdige piler og kun 2 ferdigstilte. Den 2800 år gamle Danske Lusehøjtekstilen, som foreløpig er det eldste, kjente, vevde tøystykket funnet i Nord-Europa, ble vevd av fibre av stornesle. Stoffet ble funnet i en grav rik med gjenstander hvilket er forbundet med overklassen og storneslen som tøystykket ble laget av har antakelig vokst i Østerrike. Dette tyder på at det har forekommet handel over lange avstander i Europa allerede i bronsealderen.

Når det gjelder norske funn bør storneslefrøene som lå i Osebergdronningens grav fra 800-tallet nevnes. Det at man valgte å legge frø av stornesle ned i en grav, med to kvinner, 15 hester, et 21,5 m langt eikeskip, arbeidsredskaper og luksusgjenstander, sannsynliggjør at stornesle ble dyrket som en kulturvekst i Norge på tiden graven ble laget.

Under arkeologiske utgravinger i bispeborgen på Hamar på 1950-tallet ble det funnet et lite tøystykke. Botaniker Knud Jessen analyserte tøystykket i mikroskop. I en artikkel publisert i Viking: Norsk arkeologisk årbok for året 1956 fastslår Jessen at denne tekstilen ikke var laget av lin. Han antar at det dreier seg om brennesle. Tøystykket ble funnet i bispeborgens brannlag, det vil si det jordlaget som inneholdt rester etter brannen som svenske soldater tente i borgen vinteren 1567, under den svensk-norske syvårskrigen. Derfor er det høyst sannsynlig at noen på Hamar har eid noe, en kjole, bordduk, sekk, vi vet ikke, laget av neslefiber vinteren 1567.

  • Hildur Hauksdottir

Både Norges Væxtrige av Frederik Schübeler og Physisk og Ekonomisk Beskrivelse over Gulbrandsdalens Provstie av Hugo Fredrik Hiorthøy nevner at stornesle har vært brukt som fibervekst her på Hedmarken. Ifølge Hiorthøy har slik aktivitet også forekommet i Nordfjord fogderi og Shübeler tilføyer Silgjord Prestegjeld i Øvre Thelemarken til denne listen.

Avstraffelse for hekseri

I sin bok Reise igiennem Island (1772) nevner Vice-Lavmand Eggert Olafsen og Land-Physici Biarne Povelsen at stornesle ble plantet ved en prestegård på nord-vestlige island på 1700-tallet. Videre nevnes at planten ble brukt som fibervekst på samme måte som hamp. I tillegg omtales et annet bruksområde, som islendinger muligens har vært alene om. I boken står det at «Almuen har den Overtroe, at den der vil forhexe andre, bliver udygtig dertil, hvis han pidskes med denne Urt, medens den endnu er frisk. Og det synes af Begyndelsen ikke at have været saa aldeeles ufornuftigen optænkt; thi det er ikke urimeligt, at den, som bliver hudstrøgen til Gavns med den store Brænd-denælde, kan jo tabe Lysten til at øve slige indbildte Kunster, især hvis han hver Gang haver at vente saa smærtelig en Løn.»

Medisinsk anvendelse

  • Hildur Hauksdottir

Planten er brukt mot en rekke tilstander, alt fra å fjerne svulster til å holde frykt og fantasier unna, men enkelte bruksområder blir nevnt i flere kilder. Et eksempel fra antikken er at Dioscorides og Plinius den Eldre, som er henholdsvis greker og romer, og som begge levde i første århundre etter kristus, men antas å ikke ha lest hverandres bøker, hevder at om man blir bitt av en hund skal man ta nesleblader og salt og legge dette på. De oppgir også begge oppskrifter mot neseblod, men her er oppskriftene noe forskjellige. Plinius hevder at det er moste neslerøtter man skal stappe opp i neseborene mens Dioscorides heller ville mose plantens blader for å gjøre det samme.

Mer påfallende er den langlevde bruken av brennesle mot lungesykdom. Dioscorides nevner at pastiller av brennesle og honning skal helbrede slikt. Henrik Harpestreng som skrev i Danmark på 1200-tallet hevder at om man drikker storneslefrø blandet med honning “heler det gammel hoste og driver bort kulde fra lungene. I Land-Apothek, til danske og norske Landmaends Nytte utgitt i 1803 og skrevet av Christian Elovius Mangor har honningen dessverre utgått fra preparatet. Der hevdes det at “Saften af smaae spæde Nælder er god i Lungesyge, 3 eller 4 skeerfulde hver morgen med Melk eller Vand.”

Et litt spesielt bruksområde er å piske giktiske steder med stornesle. Ifølge Ove Arbo Høeg sine informanter (fra boken Planter og tradisjon) har dette blitt gjort med godt hell i Romedal på begynnelsen av 1900-tallet. Dette anbefales ikke for folk som ønsker å slippe all form for smerte, da det er smertefullt å bli pisket med en plante som sprøyter smertefremkallende kjemikalier inn i huden.

Matplante

Et annet bruksområde er å spise neslen. De øverste 2-3 bladparene på neslen er de beste. Halvutsprungne blader er veldig bra, men de som er nederst på stengelen er ikke like gode.

Oppskrift på neslesuppe:


1 stk løk
1 l nesleblader
5 dl buljong eller kraft
1 dl matfløte
salt og pepper etter smak og behag

Kutt opp løken, kok den og neslebladene i buljong eller kraft. Mos suppebasen med stavmikser. Hell oppi matfløte og smak til med pepper og eventuelt salt. Denne suppen kan godt brukes som base for både kylling og grønnsakssuppe. Andre tilpasninger kan være å servere den med parmesan og krutonger på toppen.

Angående bruk av kraft, er det bare å ta det som passer til anledningen eller finnes i det kjøkken hvor suppen lages. Dette kan være hønsekraft kokt på eget kjøkken av økologiske råvarer eller en buljongterning av billigste sort, men det smaker vesentlig bedre med kylling-, eller grønnsakskraft enn med oksebuljong.

Dyrefôr

Det er ikke bare menneskene som har spist storneslen. I bokenPlanter og tradisjon av Ove Arbo Høeg nevnes at brennesle kokt sammen med brødmåssa (Centaria isladica også kalt islandslav) ble brukt til grisefor i Ringsaker på begynnelsen av forrige århundre, i Romedal skal man derimot ha ansett brenneslen som verdifullt for til både høns og svin og folk skal ha gått “lange veier for å slå brennesle”. I tillegg ble brenneslen kokt til låg som ble gitt til kyr for å øke melkeproduksjonen.

Gjødsel

Et annet bruksområde er som gjødsel. For å lage neslevann er det bare å fylle en beholder med nesle og deretter fylle på med vann til det dekker neslebladene. Det kan være lurt å dekke beholderen for å ikke få insekter og andre kryp oppi neslevannet. Det er også bra å røre i blandingen en gang i blant (en gang om dagen er en veldig god regel, men om man lar være en dag eller to tar ikke neslevannet nevneverdig skade av dette) for å tilføre oksygen til vannet. La neslevannet stå i to til tre uker. Deretter kan plantematerialet gå på komposten mens neslevannet er klart for bruk. Bland ut 1 del neslevann til 10 deler vann så har du veldig god flytende gjødsel. Med denne oppskriften følger en advarsel: Neslevann stinker. Derfor kan det anbefales å bruke annen gjødsel til potterosene i finstua.

1F8A3162.jpg

Botanisk beskrivelse


Stornesle (Urtica dioica) er en flerårig plante i neslefamilien. Den kan bli opptil en meter høy. Planten har ugreinede stengler med motsatte, mørkegrønne, lansett eller smalt hjerteformede blader. Bladranden er grovtannet og har en endetann som er lengre enn de andre tennene. I tillegg har planten øreblader i bladhjørnene. Stenglene og undersiden av bladene er dekket med brennhår. Blomstene er svært små. De er enkjønnede og plantene er særbu, det vil si at hver plante er enten av han- eller hunkjønn.