Historiske personer i En Hamarkrønike

Selv om det må litt fri diktning til for å lage et publikumsvennlig og underholdende spel, har "En Hamarkrønike" flere karakterer som baserer seg på historiske personer som faktisk har levd:

Riksrådsmedlem og Norges siste katolske biskop, virket i Hammer 1513-1537. Geir Ove Andreassen | Anno Domkirkeodden

Biskop Mogens Lauritssøn

Mogens Lauritssøn ble innsatt som biskop i Hamar bispedømme i 1513. Han var den siste katolske biskopen i Norge i middelalderen og satt i sitt embete helt fram til reformasjonen i 1537. Mogens var medlem av det norske riksrådet og fremforhandlet i 1524 en avtale hvor den danske Kong Fredrik I sa seg enig i Norges selvstendighet. Dette løftet ble ikke respektert verken av kongen, hans menn eller hans etterfølgere. Derfor innførte Kong Christian III reformasjonen med makt utover forsommeren i 1537. Biskop Mogens ble tatt til fange og ført bort, og før han gikk om bord i soldatenes båt som lå til kai nede på Storhamarstranda, falt han på kne og takket for livet og ropte ut en siste hilsen til alle sine folk og Hamarkaupangens innbyggere. Biskopen skal også ha hatt et nært forhold til en av landets rikeste kvinner, jomfru Karine til Grefsheim.

En av Norges rikeste kvinner, testamenterte alt sitt gods til bispesetet på Hammer ved sin død i 1536. Geir Ove Andreassen | Anno Domkirkeodden

Jomfru Karine til Grefsheim

Karine Alvsdatter var lillesøster til den svenske adelsmannen Knut Alvsson som ble drept i 1502. Ved brorens død arvet ugifte Karine den adelige setegården Grefsheim på Nes ved Hamar i tillegg til Giskegodset på Sunnmøre, Sørumgodset på Romeriket og landområder i Sverige. Etter Inger til Austråt var hun Norges nest rikeste kvinne. Hun var en sterk personlighet og styrte hele adelsgodset godt. I tillegg hadde hun et godt forhold til kirken, og noen mener hun også sto biskop Mogens nær. Det heter seg at i Karines tid begynte ikke kirkeklokkene på Hamar å kime til messe før hun steg om bord i båten sin på Nes, men da ringte de til gjengjeld helt til hun ankom kalksteinskatedralen på andre sida av fjorden. Ved sin død i 1536 testamenterte jomfru Karine hele sin eiendom som besto av flere hundre gårder totalt, til kirken på Hamar.

Erkebiskop Olav Engelbrektsson i purpurfarget antrekk. Geir Ove Andreassen | Anno Domkirkeodden

Olav Engelbrektsson

Olav Engelbrektssons kjødelige opphav er ikke kjent ut over at han var norskfødt og må ha tilhørt den norske eliten. Han studerte i mange år ved universitetet i Rostock tidlig på 1500-tallet, og her ble han kjent med en nordtysk humanisme som uttrykte sterke nasjonale og historiske interesser. Engelbrektsson ble valgt til erkebiskop i Norge i 1523 og jobbet også som leder for Riksrådet som ønsket norsk selvstendighet og suverenitet til tross for at Norge som valgkongedømme var kommet under dansk regent. Olav og Mogens samarbeidet tett i denne kampen. Dessverre lyktes ikke forsøkene på å beholde den norske selvstendigheten, og 1. påskedag 1537 flyktet erkebiskopen til Nederlandene.

Truid Ulfstand leser opp Kong Christian 3.s forordning under fengslingen av biskop Morgens. Geir Ove Andreassen | Anno Domkirkeodden

Truid Ulfstand

Truid Gregersen Ulfstand var dansk adelsmann, riksrådsmann og lensmann som ved flere anledninger ble brukt av de danske kongene Fredrik I og Christian III for å utføre oppdrag i Norge. I 1537 sto han i ledelsen for 1500 soldater som først dro til Steinvikholmen nord for Nidaros for å ta erkebiskop Engelbrektsson til fange, og deretter dro Ulfstand over Dovre for å lede an i fengslingen av biskop Mogens på Hamar.

Mogens' fjerne slektning som fulgte ham til Danmark, leser her fra Hamarkrøniken. Geir Ove Andreassen | Anno Domkirkeodden

Lars Hummer

Lars Hummer ble født i eller nær Hamar, og hans far var gårdsfogd for biskop Mogens. Da biskopen ble tatt til fange og sendt til Andvorskov kloster i Danmark i 1537, ble unggutten Lars med ham som hans tjener. Han ble hos biskopen helt til Mogens døde i 1542. I 1565 fikk Hummer prebende, det vil si eiendom, ved Hallvardskatedralen i Oslo. Noen lurer på om det Lars Hummer kan ha vært en av forfatterne av «Hamarkrøniken» som ble skrevet rundt 1550, og når vi treffer ham på scenen, er det som voksen mann mens han leser fra denne boken.

Hans Rev

Hans Rev var kannik i Nidaros fram til 1525 da han blir katolsk biskop i Oslo og dermed medlem av det norske riksrådet. Til å begynne med stilte han seg utvilsomt på samme side som de andre i riksrådet som ønsket norsk suverenitet, men distanserte seg etter hvert politisk fra erkebiskopen, gikk inn for Christin 3. kandidatur og kom etter hvert i et direkte motsetningsforhold til erkebiskopens politikk. Hans Rev har hatt ord på seg for å ha vært en opportunist, men mye tyder på at han like mye var en realist som lykkes i å balansere mellom kirkelig tilhørighet og lojalitet til kongen. Etter reformasjonen var han den første luthersk superintendent i det nye, samlede Oslo og Hamar stift. (bispedømme).

1/1

Hans Rev lengst til høyre i bildet, Trugels kantor nummer to fra venstre. Geir Ove Andreassen | Anno Domkirkeodden

Trugels kantor

Trugels kantor er kannik og kirkesanger ved domkapitlet i Hamar og deltar som en av kirkens menn på møtet som ble holdt i 1524. Han sies å være Lars Hummers bestefar. Det sies også at han, tross høy alder, sammen med sin sønnesønn Lars Hummer var til stede da Hamarkrøniken ble skrevet.