«Vi tar (et) tak»

Tekst: Kristian Reinfjord
Foto: Geir Ove Andreassen/ Domkirkeoddens fotoarkiv

Domkirkeoddens bygningssamling består av unike hus som kilde til Hedmarkens kulturhistorie. Antikvarisk istandsetting er en viktig del av museumshverdagen. Dette er viktig for bevaring av bygningene, men også for å ivareta husenes iboende immaterielle kulturarv som tradisjonshåndverk og eldre materialforståelse. Ett større pågående prosjekt er istandsetting av taket på enhetslåven fra Tomter i Stange.

Ved etableringen av Hedmarksmuseet i 1906 var bygningssamlingen utgangspunktet. Som en del av en nasjonal åndsbevegelse, hvor den norske bondekulturen var sentral, skulle boforhold og byggeskikk vises frem. Oppstillingen av museets to første hus på Utstillingsplassen i 1908 skulle vise utvikling, aldersverdi og opphav til trekk ved Hedmarkens kulturhistorie. Barfrøstua fra Stor-Elvdal og Grimsrudbygningen fra Helgøya synliggjorde utviklingen til to-etasjes bygninger, mens noen ljørkoier skulle vise utviklingen i ildstedsteknologi. Begge sentrale aspekter i bygningsforskningen. Husene ble senere flyttet til nåværende sted, og Hedmarkstunet sto ferdig på Domkirkeodden i 1916 etter oppføringen av Bolstadbygningen. Museet fortsatte å samle bygninger utover, og bygningssamlingen består i dag av over 50 unike kulturhistoriske bygninger som viser trekk og utvikling ved Hedmarkens bondekultur. Et viktig trekk ved bondekulturen etter hamskiftet på midten av 1800-tallet er enhetslåven slik Tomterlåven er eksempel på. Bygningen kommer fra Vallset i Stange og ble oppført på Domkirkeodden i 1991.

Driftsbygninger som Tomterlåven er eksempel på, er kalt enhetslåver. Låvene var oppført i laftetømmer og etter 1970 panelkledd bindingsverk. Bygningen var i flere etasjer, med alle funksjoner under ett tak, og erstattet mange mindre laftede uthus på gårdstunene. Bygningene kjennetegnes av store volum og er den største bygningen på tunet etter hamskiftet. Ofte ble eldre laftede tømmerlåver utvidet med bindingsverk og ble enhetslåve. Da ble den solide tømmerdelen benyttet som fjøs. Senere ble fjøsene murt i teglstein, og senere i støpt betong. Takene var tidlig flistekket, hvor en senere valgte enten enkeltkrum teglstein eller bølgeblikkplater med s-profil, begge på lekter.

De nye låvene hadde rom til avlinger, redskap og rom til dyr. Under samme tak kunne bonden nå enklere huse stall, fjøs, sauefjøs, hønsehus eller grisehus sammen med fôr og redskap. Enhetslåvenes viktigste prinsipp og nyvinning var etablering av høytliggende innvendig kjørebru med oppkjørsel fra utvendig låvebru. Konstruksjonen benytter tyngdekraften for forfordeling hvor dyrene i første etasje forsynes med fôr fra overliggende rom. Bonden kjørte høy inn på toppen av bygningen og kunne enkelt sende høy til oppbevaring og senere fordele til dyra underst. I bunnen ble det ofte etablert møkkakjellere, slik at tyngdekraften ble benyttet gjennom hele produksjonen.

De fleste enhetslåvene på Hedmarken ble bygget etter en standardplan med fjøs eller grisehus i den ene enden, stall i andre enden og rom til avling, redskap eller verksted mellom dyrerommene. Stallen finnes oftest i samme ende som låvebrua. I mindre låver ble dyrerom samlet i den ene enden. Disse var utsatt for fukt og slitasje, og er ofte oppført i teglstein eller gjenbrukte tømmerkasser fra eldre bygninger. Over dyrerommene var det rom for avlinger, og under var det gjødselkjellere. Det var ikke gravet ut gjødselkjeller under stallene, så disse lå der terrenget var høyest. Kjørebrulåvene ble bygget for hestejordbruket og innførsel av traktor og andre tekniske nyvinninger førte til at kjørebrulåver fases ut etter 1950-åra. I mange tilfeller ble eldre tømmerlåver påbygd i lengden og i bredden slik at eldre uthusbygninger ble videreført som del av den større enhetslåven.

Materialbruken og håndverket i låvebygget er av høy kvalitet. Tømmer er nøye utvalgt og felt på riktig årstid, og «riktig» del av stokkene er brukt. Stokkene er teljet med øks, noe som lukker trefibrene og gir bedre varighet på materialene. Bjelkene i sperretaket er økset. For å gi tilstrekkelig takhøyde er det benyttet sperrer på stikkbjelker i takkonstruksjonen, og gavlfeltene er laftet. Dette er uvanlig å se i Hedmarkens enhetslåver. Det er viktig å videreføre en bygnings særegenheter i istandsettingen, slik at byggets historiske verdi og immaterielle kulturarv ivaretas. I en antikvarisk istandsetting legger bygningen og dens historie føringer for valg av materialer og verktøybruk. Så lagt det er mulig etterstrebes dette i istandsettingen av Tomterlåven.