Hopp til hovedinnhold

«Vi tar (et) tak»

Istandsetting av taket til enhetslåven fra Tomter i Stange.

Tekst: Kristian Reinfjord
Foto: Geir Ove Andreassen/ Domkirkeoddens fotoarkiv

  • 1/1

Domkirkeoddens bygningssamling består av unike hus som kilde til Hedmarkens kulturhistorie. Antikvarisk istandsetting er en viktig del av museumshverdagen. Dette er viktig for bevaring av bygningene, men også for å ivareta husenes iboende immaterielle kulturarv som tradisjonshåndverk og eldre materialforståelse. Ett større pågående prosjekt er istandsetting av taket på enhetslåven fra Tomter i Stange.

Domkirkeoddens bygningssamling

Ved etableringen av Hedmarksmuseet i 1906 var bygningssamlingen utgangspunktet. Som en del av en nasjonal åndsbevegelse, hvor den norske bondekulturen var sentral, skulle boforhold og byggeskikk vises frem. Oppstillingen av museets to første hus på Utstillingsplassen i 1908 skulle vise utvikling, aldersverdi og opphav til trekk ved Hedmarkens kulturhistorie. Barfrøstua fra Stor-Elvdal og Grimsrudbygningen fra Helgøya synliggjorde utviklingen til to-etasjes bygninger, mens noen ljørkoier skulle vise utviklingen i ildstedsteknologi. Begge sentrale aspekter i bygningsforskningen. Husene ble senere flyttet til nåværende sted, og Hedmarkstunet sto ferdig på Domkirkeodden i 1916 etter oppføringen av Bolstadbygningen. Museet fortsatte å samle bygninger utover, og bygningssamlingen består i dag av over 50 unike kulturhistoriske bygninger som viser trekk og utvikling ved Hedmarkens bondekultur. Et viktig trekk ved bondekulturen etter hamskiftet på midten av 1800-tallet er enhetslåven slik Tomterlåven er eksempel på. Bygningen kommer fra Vallset i Stange og ble oppført på Domkirkeodden i 1991.

  • 1/4
    En enhetslåve trenger stor plass.
  • 2/4
    Tomterlåven reiser seg, stokk for stokk.
  • 3/4
    Antikvariske bygninger trenger ofte nytt treverk innimellom, her passes nytt og gammelt laftetømmer sammen.
  • 4/4
    Godt med maskinell hjelp når man skal gjenreise en diger, laftet låve.
  • Hestevandringa er takoverbygget som stikker ut fra den ene låveveggen.

Tomterlåven og enhetslåven i Hedmarksbygdene

Tomterlåven er en enhetslåve oppført i laftet tømmer på 1860-tallet. Tomterlåven består av stall med rom for høy over, treskelåve med rom for halm og egne golv for oppbevaring av fôr. Et interessant og iøynefallende trekk ved låven er hestevandringen, hvor hester drev et reimsystem som motor for en treskemaskin. Denne er planlagt gjenoppsatt på sikt

Driftsbygninger som Tomterlåven er eksempel på, er kalt enhetslåver. Låvene var oppført i laftetømmer og etter 1970 panelkledd bindingsverk. Bygningen var i flere etasjer, med alle funksjoner under ett tak, og erstattet mange mindre laftede uthus på gårdstunene. Bygningene kjennetegnes av store volum og er den største bygningen på tunet etter hamskiftet. Ofte ble eldre laftede tømmerlåver utvidet med bindingsverk og ble enhetslåve. Da ble den solide tømmerdelen benyttet som fjøs. Senere ble fjøsene murt i teglstein, og senere i støpt betong. Takene var tidlig flistekket, hvor en senere valgte enten enkeltkrum teglstein eller bølgeblikkplater med s-profil, begge på lekter.

De nye låvene hadde rom til avlinger, redskap og rom til dyr. Under samme tak kunne bonden nå enklere huse stall, fjøs, sauefjøs, hønsehus eller grisehus sammen med fôr og redskap. Enhetslåvenes viktigste prinsipp og nyvinning var etablering av høytliggende innvendig kjørebru med oppkjørsel fra utvendig låvebru. Konstruksjonen benytter tyngdekraften for forfordeling hvor dyrene i første etasje forsynes med fôr fra overliggende rom. Bonden kjørte høy inn på toppen av bygningen og kunne enkelt sende høy til oppbevaring og senere fordele til dyra underst. I bunnen ble det ofte etablert møkkakjellere, slik at tyngdekraften ble benyttet gjennom hele produksjonen.

  • 1/1
    Flyfoto tatt i 1955 av gården Tomter i Vallset, hvor låven sto fra 1860 til den ble flyttet på museum på Domkirkodden i 1991.

De fleste enhetslåvene på Hedmarken ble bygget etter en standardplan med fjøs eller grisehus i den ene enden, stall i andre enden og rom til avling, redskap eller verksted mellom dyrerommene. Stallen finnes oftest i samme ende som låvebrua. I mindre låver ble dyrerom samlet i den ene enden. Disse var utsatt for fukt og slitasje, og er ofte oppført i teglstein eller gjenbrukte tømmerkasser fra eldre bygninger. Over dyrerommene var det rom for avlinger, og under var det gjødselkjellere. Det var ikke gravet ut gjødselkjeller under stallene, så disse lå der terrenget var høyest. Kjørebrulåvene ble bygget for hestejordbruket og innførsel av traktor og andre tekniske nyvinninger førte til at kjørebrulåver fases ut etter 1950-åra. I mange tilfeller ble eldre tømmerlåver påbygd i lengden og i bredden slik at eldre uthusbygninger ble videreført som del av den større enhetslåven.

Bygningsvern på museum

Opprinnelig var låven tekket med flis slik det var vanlig i Hedmarksbygdene, men det var lagt bølgeblikkplater over. Ved gjenoppføringen på museet ble det lagt nytt flistak. Slike tak har en forventet levetid på i underkant av 20 år, og taket har en tid vært utett. For utbedring av taket følger museet antikvariske prinsipper som innebærer å gjøre en istandsetting på dokumentert grunnlag, hvor så mye som mulig originalt virke bevares. På Tomter gjøres dette slik en ville forvente å se en takutbedring på Hedmarksbygdene hvor flistaket tidligere var primærtekking.

Vi har valgt å legge enkeltkrum teglstein på lekter over et tett undertak av su-plater. Dette gir et riktig uttrykk for en enhetslåve på Hedmarken, samtidig som låven får et tett tak som varer lenge.

Materialbruken og håndverket i låvebygget er av høy kvalitet. Tømmer er nøye utvalgt og felt på riktig årstid, og «riktig» del av stokkene er brukt. Stokkene er teljet med øks, noe som lukker trefibrene og gir bedre varighet på materialene. Bjelkene i sperretaket er økset. For å gi tilstrekkelig takhøyde er det benyttet sperrer på stikkbjelker i takkonstruksjonen, og gavlfeltene er laftet. Dette er uvanlig å se i Hedmarkens enhetslåver. Det er viktig å videreføre en bygnings særegenheter i istandsettingen, slik at byggets historiske verdi og immaterielle kulturarv ivaretas. I en antikvarisk istandsetting legger bygningen og dens historie føringer for valg av materialer og verktøybruk. Så lagt det er mulig etterstrebes dette i istandsettingen av Tomterlåven.

  • 1/5
    Tomterlåven midt i prosessen med å skifte taket.
  • 2/5
    Flistaket rengjøres før nytt tak skal legges oppå.
  • 3/5
    Karene fra P&L Byggmesterforretning AS gjør en viktig jobb med låvetaket.
  • 4/5
    Sutakplater er lagt oppå det gamle flistaket, og så er det lektet for stein oppå der igjen.
  • En grusveg og en skigard leder inn mot et tun med to brunsvidde tømmerhus og en stor tømmerlåve med låvebru.
    5/5
    Tomterlåven er en del av tunet Åsgarden.
Museum24:Portal - 2024.11.2 5
Grunnstilsett-versjon: 2