Tysbast

Tysbasten lokker med nydelige, velduftende blomster tidlig på våren og dekorative røde bær på høsten. Den er skjønn som få, men samtidig er den en av de mest giftige plantene i norsk natur. Til tross for dette er alvorlige forgiftningstilfeller svært sjeldne. Du trenger ikke å være redd for at folk prøver å gnage over kvisten i forsøk på å plukke blomster eller at barn putter de røde bærene i munnen. Hele planten smaker nemlig forferdelig vondt. I tillegg merker folk en kraftig brennende følelse og hevelse med en gang de får plantedeler i munnen. Dette gjør at selv spedbarn fort forstår at de skal spytte ut det de har fått i seg og ikke svelge det.

Tekst og illustrasjoner: Hildur Hauksdottir
Foto: Domkirkeodden/ Hildur Hauksdottir

Et sagn fra Løten forteller om en kvinne som søkte råd mot sykdom hos ei trollkjerring. Trollkjerringa sa “bruk tysbast og vievann, det tredje jeg ikke nevne kan.” Trollkjerringa kunne ikke si jomfru Marias navn, og derfor ikke fortelle om den tredje ingrediensen som var marianøkleblom Primula veris.

Tysbast var en populær medisinplante i tidligere tider. En teori er at de kraftige forgiftningssymptomene ble tolket som tegn på medisinsk virkning. Med vondt skal vondt fordrives. Den vanligste bruken var å koke plantedeler i vann eller å legge dem på sprit for så å smøre preparatet på hovne, smertefulle ledd. Planten er i tillegg brukt mot blant annet ormebitt, tuberkulose, kramper, sår, forkjølelse, hodepine, brystsykdom, magebesvær, utslett, bendelorm, tannpine, rakitt (engelsk syke), influensa og syfilis!

All medisinsk bruk frarådes på det sterkeste siden alle plantedelene er svært giftige. Hvis man ikke er syk før man inntar planten, så blir man det fort! De første symptomene er en brennende fornemmelse og hevelser i munn og svelg. Senere kommer svimmelhet, magebesvær, oppkast og blodig diaré. Hvis man har fått i seg store mengder kan man merke endringer i stemningsleie, feber og veldig rask puls. Så blir man slapp, får pusteproblemer og blir til slutt bevisstløs. Deretter dør man som følge av lammelser i åndedrettssystemet.

Botanisk beskrivelse:

Tysbast Daphne mezereum er en busk i tysbastfamilien Thymelaeacea. Den er lav (0,5-1,5 m) og saktevoksende med få greiner. Barken er lysegrå og innerbarken har kraftige bastfibre som ikke lar seg rive av (derfor prøver folk å bite over barken i forsøk på å plukke blomstene). Tysbast blomstrer på bar kvist i mars-april. Den har 2-4 blomster i hvert av fjorårets bladfester. Blomstene har fire, rosa begerblader og er uten kronblader. Kvisten får lysegrønne, snaue blader i toppen under blomstringsperioden. Den setter avlange steinfrukter, først grønne og senere røde.