Hopp til hovedinnhold

Såpeurt

Såpeurt har vært dyrket i Norge i hvert fall siden siden middelalderen. Planten har vært mye brukt som prydplante, men den inneholder saponiner og kan brukes for å vaske tøy.

Tekst og foto: Hildur Hauksdottir

  • 1/1
    Hildur Haksdottir

I boken “Bevaring af gamle tekstiler” av Karin Jacobi med flere, gitt ut av Nationalmuseet i København i 1978, står det at “De almindelige sæbe- og vaskepulvere, der er i handelen, må ikke anvendes som vaskemiddel til museumstekstiler…” I stedet anbefales blant annet roten av såpeurt.

  • Hildur Haksdottir

Planten er også brukt som medisinvekst. Dioscorides (ca 20 - ca 90) hevder blant annet at planten kan brukes til å helbrede leversykdom, hoste, kortpustethet og gulsott. I tillegg skriver Dioscorides at den forårsaker nysing og renser ut gjennom munnen om man moser den med honning og heller dette opp i neseborene og om man bruker den utvortes ødelegger den fostre.

Såpeurt er naturlig hjemmehørende fra Mellom- og Sør-Europa til Vest-Asia. Den konkurrerer godt i naturen og har forvillet seg i store deler av Norge nord til området rundt Trondheimsfjorden. Planten danner tuer, og den sprer seg både med frø og underjordiske utløpere. Dette er en plante det kan bli vanskelig å bli kvitt når man først har plantet den.

  • Hildur Haksdottir

Botanisk beskrivelse

Såpeurten (Saponaria officinalis) er rundt 60-80 cm høy og svært herdig (herdighetssone H8 i Hageselskapets sortsliste). Planten har opprette stengler med eggformede blader. Bladene har tre nerver som er noe sammenvokste nederst. Blomsterstanden er kvastformet med tette kvaster. Begeret er svakgrønt 15-20 mm langt. Kronbladene er hvite til lyserosa og blomsterkronen er rundt 3 cm bred.

Museum24:Portal - 2024.03.19
Grunnstilsett-versjon: 1