Prikkperikum

Denne urgamle medisinplanten går ofte under sitt svenske navn Johannesurt. I dag blir den i all hovedsak brukt av deprimerte mennesker som ønsker å bli lettere til sinns.

Tekst og foto: Hildur Hauksdottir

  • 1F8A0344.jpg
    1/1
    Hildur Hauksdottir

Alle som tar medisiner bør konsultere lege før de inntar prikkperikum i noen form. Planten inneholder stoffer som har en innvirkning på effekten av en lang rekke medikamenter. Blant annet reduserer den effekten av p-piller, hjertemedisiner, anti-HIV midler og enkelte immundempende medisiner som brukes for å forebygge avstøtning etter organtransplantasjon. For noen typer antidepressiva kan samtidig inntak av prikkperikum føre til svært alvorlige, og i noen tilfeller dødelige, reaksjoner.

  • 1F8A9884.jpg
    Hildur Hauksdottir

Gjennom historien har planten hatt flere bruksområder. Dioscorides (ca 20-ca 90 e.kr.) anbefaler å drikke frukten i mjød om man har hofteproblemer, mens en gammel engelsk urtebok (Old English Herbarium) anbefaler frøene drukket i vin om man har hovne legger. I tillegg blir planten, i disse kildene, tillagt en evne til å rense urin, avføring, menstruasjonsblod og gallestoffer ut av kroppen. Dioscorides nevner også at den kan brukes mot brannsår.

Men et annet bruksområde er svært interessant. Prikkperikum inngår i oppskrifter på et gammelt legemiddel, kalt teriak, som var svært populært fra antikken og langt ut på 1800-tallet. Denne medisinen ble i antikken og tidlig middelalder brukt som motgift mot forgiftninger. Teriak ble gradvis mer og mer populært og ble brukt til å behandle flere og flere sykdommer. Det har til og med blitt omtalt som panacea, alkymistenes middel til å forlenge livet og helbrede alt som måtte feile menneskene. Teriak har en opprinnelseshistorie uten like. Hvor spennende og lang den er avhenger av hvilke kilder man bruker og her benyttes kilder som gir en god historie uten at den blir alt for lang.

Laodice VI var konen til Mithridates V, konge av Pontus i den nordlige Anatolia (Tyrkia) i det andre århundret før Kristus. De hadde to barn, Mithridates VI og Mithridates Chrestus. Det var Mithridates VI som var den rettmessige arvingen av tronen, men Laodice VI foretrakk Mithridates Chrestus og ønsket at han skulle regjere over Pontus. Laodice VI fikk sin mann forgiftet på en fest, tok over som regent og hadde tenkt å innsette Mithridates Chrestus som konge når han ble gammel nok. For å få til det måtte hun bare kvitte seg med Mithridates VI. Han forutså hva som var i ferd med å skje og flyktet ut i ødemarken. Mens Mithridates VI var i ødemarken herda han seg selv ved å innta en helt spesiell og giftig medisin, i små doser, slik at han ble gradvis mer og mer immun mot gift. Da 7 år hadde gått kom Mithridates VI ut av ørkenen, avsatte sin mor og bror og tok over som regent av Pontus. Han forble immun mot gift resten av sitt liv.

  • 1F8A0339.jpg
    Hildur Hauksdottir

Andromachus den eldre var keiser Neros lege. Han forbedret oppskriften til Mithridates VI, blant annet ved å tilføye hoggormkjøtt. De teriakoppskriftene, som skulle gi helbred mot alle sykdommer, ble tilegnet Andromachus den eldre. Det finnes flere oppskrifter på slik teriak, med Prikkperikum som en av ingrediensene, blant annet i “De Medicina” av Aulus Cornelius Celsus (ca 25 f. kr - ca 50 e. kr.) og i de galeniske skrifter fra det andre århundret etter kristus.

  • Johannes Døperen gjengitt i Jan van Eycks - The Yorck Project (2002) 10.000 Meisterwerke der Malerei
    Johannes Døperen gjengitt i Jan van Eycks - The Yorck Project (2002) 10.000 Meisterwerke der Malerei

Fortellingene om prikkperikum har ikke bare sitt opphav i antikken. De springer også ut av bibelens fortellinger. En rekke myter knytter planten til døperen Johannes. En av grunnene til dette er at planten begynner å blomstre rundt St. Hans (også halt Jonsok eller Johannesvake), som feires som fødselsdagen til døperen Johannes. 

Noen av disse mytene knytter seg til Johannes sin død som beskrevet i bibelen (Matt 6.14-29). Herodes giftet seg med en kvinne som tidligere hadde vært gift med hans bror. Johannes fortalte Herodes rett ut at det var forbudt å gifte seg med sin svigerinne. For dette ble Johannes kastet i fengsel. Herodes holdt senere en fest for å feire sin egen bursdag, og hans datter danset i selskapet. Herodes ble så betatt av dansen at han lovet datteren å oppfylle et av hennes ønsker. Han spesifiserte til og med at han var villig til å gi henne halve kongeriket om hun ba om det. Hun visste ikke hva hun skulle bruke denne muligheten til så hun spurte sin mor. Etter morens forslag kom datteren med følgende ønske “Jeg vil at du med en gang gir meg hodet til døperen Johannes på et fat.” Herodes sendte omgående ut en bøddel som hogde hodet av Johannes og la det på et fat. Piken tok imot det og gav hodet videre til sin mor. I følge myten så skal Johannesurten ha spirt opp der hvor bloddråpene fra fatet med hodet til Johannes falt til bakken når dette ble båret ut av festen. De røde prikkene langs kanten av kronbladene skal være symboler for disse bloddråpene.

I urtemedisin fra forrige århundre var perikumssprit, sprituttrekk av blomsterknoppene, en universalmedisin. Slik sprituttrekk har en kraftig rødfarge. Ove Arbo Høeg forteller i sin “Planter og tradisjoner” at det var vanlig, på tidlig 1900-tall å “ta seg en perikum” om man ble dårlig i magen. Videre forteller han om en svært utbredt bruk mot luftveisinfeksjoner. Blant annet forteller han om en husmann som fikk lungebetennelse rundt 1920. Denne mannen hadde som regel stående en flaske med perikumssprit, men denne gangen var han tom og kunne da ikke stoppe lungebetennelsen i tide. Mannen døde. I tillegg kunne spriten brukes utvendig mot sår. Det er mulig at man i enkelte tilfeller har tenkt at likt kurerte likt ved at den røde spriten leget blødende sår.

1F8A9852.jpg

Botanisk beskrivelse


Stengelen til prikkperikum (Hypericum perforatum) har to kantlister. Bladene er smalt eggrunde og de har mange gjennomsiktlige prikker som egentlig er kjertler. Det er disse prikkene som gir opphav til plantens artsepitet, perforatum, da det kan se ut som om bladene er perforerte. Bladene har også mørke prikker like innenfor bladranden.

Blomsten har gule kronblader med mørkerøde, nærmest svarte, prikker (som også er kjertler) på kanten og ofte går det mørke striper innover kronbladene. Også begerbladene har kjertler som er mørke prikker, disse er på selve bladet og ikke på rekke og rad rundt kanten.

Planten har en rekke nære slektninger den ofte forveksles med og det er svært mulig disse har blitt brukt om hverandre i urtemedisinen. Firkantperikum (H. maculatum) ser svært lik ut, men den har fire kantlister i stedet for to. Både fargeperikum (H. pulchrum) og bergperikum (H. montanum) ligner noe og hos disse er de svarte prikkene på begerbladene i kanten på bladet mens de er, som nevnt, spredt over hele begerbladet hos prikkperikum.