Når heggen blomstrer, er det på tide å så lin.

Gjennom sterke koblinger til Norges Linforening har vi fått tilgang på både kunnskap om og såfrø av denne viktige nytteveksten med lange tradisjon her på Hedmarken.

Fiberlin  inneholder fiber som kan brukes til linduker, bunadsskjorter og andre tekstiler, og vi bruker avlingen til formidling. 

Oljelin  har fantastiske frø som kan brukes i brød og annet bakverk, for å produsere linoljemaling og linoleumsbelegg. Vi baker brød av den.

Vi dekker linfrøet godt med fiberduk fordi det er ikke bare vi mennesker som synes linfrø smaker fantastisk godt, det gjør fuglene også.

Da vil det etter hvert vokse opp mange tynne plantestengler med vakre, små blå blomster på. 

Linum usitatissimum er det botaniske navnet på den dyrkede nytteveksten. Planten er ettårig, blir 60-100 cm høy og kommer antakelig opprinnelig fra Asia. I følge Store Norske Leksikon er lin blant eldste kjente nyttevekstene som ikke brukes (bare) til mat, som er blitt dyrket.

Det er en omstendelig prosess å dyrke lin til tekstiler.

Etter at linet er høstet og røytet (det vil si at det har ligget og "råtnet" for å få fibrene til å løsne fra veddelen i strået), må den bråkes og skakes slik vi ser på filmene under her.

Deretter skal linet hekles, det vil si at det skal "kardes" slik man gjør med ull, for å skille ut de lange fibrene fra kortfibrer og flis. Så er det klart for spinning og veving.