Hvitsennep

Tekst og foto: Hildur Hauksdottir

Dersom noen har et behov for å påpeke det problematiske ved å lese Bibelen helt bokstavelig, er dette sitatet et godt eksempel å bruke. Det finnes mange frø som er mindre enn sennepsfrøet, se illustrasjonsbilde for sammenligning med frø av opiumsvalmue og revebjelle. Videre er sennep en ettårig vekst og ikke et tre. Sennepsplanten blir heller ikke så kraftig at “grenene” kan holde reder. Hvis man derimot er ute etter å angripe Bibelen for å inneholde grove feil, må man lete videre etter andre sitater. Om teksten leses billedlig, er dette et ganske brukbart bilde. Sennepsfrøet er lite og planten blir stor, man må bare tåle det litterære virkemiddelet som overdrivelsen er.

Plinius den eldre forteller i sin Historia Naturalis at man godt kan høste sennep i naturen, men at den kan med fordel tas inn i hagen og dyrkes. I så fall må man bare være klar over at den sår seg utrolig mye, og en kommer ikke til å bli kvitt den fra hagen igjen. I Urtehagen på Domkirkeodden er vi enige i at den sår seg godt, men den konkurrerer dårlig i den norske naturen og er veldig lett å luke bort om man ikke vil ha den lenger.

I tillegg oppgir Plinius medisinsk bruk mot rundt 50 ulike tilstander. Blant annet mente han at sennep kunne brukes mot tannverk, magesmerter, slitenhet hos kvinner, epileptiske anfall og astma. Videre mente han at hvitsennep skjerper sansene og renser hodet ved å fremprovosere nysing.

Det meste av sennep i handelen i dag inneholder mosede frø av hvitsennep blandet med eddik.