Galnebær

Tekst og foto: Hildur Hauksdottir

I Ringsaker har den blant annet blitt kalt både kjerringstakk og kjerringserk. Plantens norske navn, galnebær, er det danske navnet for belladonnaurt (Atropa belladonna). Dette er et av mange eksempler på at folk blander sammen disse plantene. De tilhører samme plantefamilie (Søtvierfamilien) og ligner litt på hverandre, spesielt er blomstene ganske like. I tillegg produserer begge de samme dødelig giftige, smertestillende og hallusinogene alkaloidene.

Plantens botaniske slektsnavn, Scopolia, er en hyllest til den italienske botanikeren Giovanni Antonio Scopoli (1723-1788) som samlet den inn på sine reiser i provinsen Carniola (derav artsepitetet carniolica) som da tilhørte Østerrike, men som nå er en del av Slovenia.

På 1890-tallet utvann Ernst A. Schmidt et alkaloid fra plantens røtter. Dette alkaloidet fikk navnet Skopolamin etter plantens da godt etablerte, botaniske navn. På begynnelsen av 1900-tallet ble skopolamin brukt sammen med morfin, som smertestillende middel ved fødsler. Denne blandingen gav smertelindring uten at den fødende mistet bevisstheten fullstendig.

7. september 1916 var den amerikanske legen Robert House tilstede ved en fødsel. Når moren hadde født barnet uten smerter, var hun såpass desorientert og forvirret, siden hun hadde fått skopolamin og morfin, at hun ikke husket at barnet var født. Det var ønskelig å veie barnet, og faren ble spurt om han hadde en vekt. Han visste ingenting om hvor hans kone hadde vekten, men hun svarte at den var på en spiker bak et bilde på kjøkkenet. Dette svaret, fra en pasient som såvidt hadde bevissthet nok til å kunne svare, gav House en idé. Han begynte å stille spørsmål til pasienter som hadde fått skopolamin og ble overrasket over at samtlige alltid svarte sant på de spørsmål som ble stilt. Etter hvert ble House overbevist om at han kunne få hvem som helst til å svare sant på et hvilket som helst spørsmål, bare de hadde fått riktig medisinering.

House gjennomførte flere forsøk med skopolamin på kriminelle hvor han fikk dem til å snakke om fakta i egne saker. Han brukte en blanding av kloroform og skopolamin under disse forsøkene. House trodde at den tilstanden som skopolamin skapte gjorde at mennesker ikke var i stand til å tenke eller resonnere mens de var under medisinens innflytelse, og at de derfor ikke var i stand til annet enn å fortelle sannheten.

House sine pasienter, både de fødende kvinnene og de “ærlige” mistenkte, husket ikke hva de hadde vært gjennom når rusen var ute av kroppen. House mente at de ikke hadde evnen til å danne minner og trodde dette skyldtes svekket funksjon i de deler av hjernen som er svekket hos eldre mennesker som husker svært godt alt som skjedde i fortiden, men klarer ikke å huske hva som skjedde i går.

Siden skopolamin har hallusinogene egenskaper, sluttet kriminaletterforskere å bruke det for å få folk til å fortelle sannheten. Andre stoffer, blant annet flere barbiturater, har vært brukt som sannhetsserum, men i dag er det ikke interesse for slike preparater i akademiske miljøer, verken innen kriminaletterforskning eller medisin.

Skopolamin brukes fremdeles medisinsk. Felleskatalogen omtaler et preparat som har dette stoffet som sitt virkestoff. Dette er reisesykeplasteret Scopoderm. Felleskatalogen nevner hallusinasjoner og nedsatt hukommelse som noen av preparatets bivirkninger, men muligheten for at folk røper sine hemmeligheter omtales ikke.

Det er svært tvilsomt at kloke, norske koner har lurt roten av galnebær ned i sine ektemenn for å fremprovosere tilståelser ved mistanke om utroskap, selv om dette hadde vært veldig morsomt. Det er mer sannsynlig at den har vært brukt som et afrodisiakum (hvilket den ble i Slovakia hvor den vokser naturlig) eller til smertelindring, men dette vet vi egentlig svært lite om på grunn av mangel på kilder

Planten er dødelig giftig og alt inntak frarådes på det sterkeste. Plantens andre alkaloider, hyoscyamin og atropin brukes også som medisin i dag.