Hopp til hovedinnhold

«Farge er status!»

Det finnes ikke rom for protester når formidlingsleder Magnus Sempler Holte er inne på Systua hos Torunn Meyer for å prøve sitt nye antrekk som han skal bruke under Hamar Middelalderfestival 2017. Hosene han skal få, skal være røde! Han skal illudere kongens kammertjener i senmiddelalderen, og på den tiden var sterke farger et uttrykk for høy status.

  • Mannen som skal få nytt kostyme blir vist stoffer i knalle farger av skredderen.
    1/1
    Torunn viser Magnus stoffer med sterke farger, blant annet det knallrøde ullstoffet til hosene. Foto: Geir Ove Andreassen/ Domkirkeoddens fotoavdeling
  • Mann i burgunderrød brokadejakke med store skjørt ser på seg selv i speilet og smiler.
    Foto: Geir Ove Andreassen/ Domkirkeoddens fotoavdeling

Videre skal jakka med skjørt være i burgunder brokade og bæres over en skjorte i svart speilfløyel. Aller underst skal det være en vid underskjorte. De veldige foldene på brokadejakka blir lagt sirlig på plass, dampet og sydd på innsiden for at de skal ligge pent. I front skal jakka snøres med snorer av lær eller lin, men ikke strammere enn at det blir en liten åpning. Antrekket er varmt, og tanken på muligheten for å få litt vind innunder noen av lagene, ser ut til å tiltale Magnus. Torunn tar ham fort tilbake til realiteten: Blir det tid, skal han også få kappe, og den skal være i ull like knall rød som hosene.

Stoffhandel er skattejakt

Torunn forteller at hun stadig vandrer rundt og kjøper stoff der hvor det er gode tilbud. Det røde stoffet som skal brukes til hoser og muligens kappe til kongens tjener-kostymet, var noe hun kom over på en reise i Kautokeino. Innimellom er hun heldig og kommer over noen originalstoffer, så det ligger et lite lager av slike på Systua. Blant de edleste skattene er et silkestoff som skifter farge i lyset og har arabiske tegn vevd inn i mønsteret, og en trykt kopi av silkestoffet som dronning Margretes gylne kjortel skal ha vært sydd av.

  • Skredderen viser fram en tøyrull med vakkert rødt og gyllent silkestoff med innfløkt mønster av blant annet arabiske tegn.
    Foto: Geir Ove Andreassen/ Domkirkeoddens fotoavdeling

Silken med de arabiske tegnene er samme type stoff som det finnes kilder for at har vært brukt i en biskopsdrakt fra 1100-1200-tallet. Dette understreker kirkens posisjon og tilgang på rikdom i middelalderen, fordi denne typen stoffer var typiske luksustekstiler som kom til Europa via Silkeveien. Når det gjelder silkestoffet til dronning Margretes kjortel, er vi fornøyde med å ha hatt råd til en trykt kopi. Det ble vevd noen meter silke for å sy en kopi i Sverige på slutten av 1990-tallet, men metoden og mønsteret var så krevende at de faktisk ikke greide å produsere mer enn 1-2 cm vev om dagen! Den slags originalstoff blir naturlig nok altfor dyrt for en reproduksjon her hos oss.

Kvalitet er tidkrevende moro

Torunn storkoser seg når hun er på arbeid. Jobben på Systua er i høyeste grad variert; i tillegg til å sitte og sy, tar hun imot mange som kommer innom for å få tips og råd, hun bruker bøker og andre kilder til å lete etter inspirasjon, hun er på kontinuerlig utkikk etter stoffer og andre «skatter», og så er hun veileder for elever fra Hamar Katedralskole som har praksisplass på Systua samt for ulike praktikanter som er her i perioder gjennom året. Det er Systua med Torunn i spissen som har ansvaret for at alle museets guidekostymer blir fornyet og er hele og i orden, og bidrag fra Systua er uvurderlig når det skal produseres nye utstillinger, som i 2014 da det i forbindelse med 200-års jubileet for Grunnloven ble produsert en utstilling av lokale draktkopier fra 1814.

  • Tre damer ser på en bok med draktmodeller i.
    Foto: Geir Ove Andreassen/ Domkirkeoddens fotoavdeling

Når vi snakker om historiske replika, er det nesten aldri slik at man bare kan bestille mønster av hele antrekk. Da blir den faglige kompetansen til Torunn og hennes hjelpere nødvendig for å tegne modeller og lage mønstre og mønsterdeler. Når draktene produseres til bestemte personer, som en av de ansatte, går det dessuten med en del tid til å lage og ikke minst tilpasse mønsteret og plaggene.

Systuas arbeid løfter museet

I tillegg har Torunn en viktig rolle i forbindelse med Hamar Middelalderfestival. Til denne skal det hvert år produseres et nytt mesterborgerkostyme, og behovet for nye drakter til både ansatte og frivillige er mer et spørsmål om tid og penger enn om nødvendighet. Siden festivalen arrangeres på et historisk museum, er det viktig at autensiteten er så gjennomgripende som overhodet mulig. Det er viktig for festivalen at alle som er en del av den, framstår som gode representanter for den historien de skal formidle en del av, også i klesveien. Med Systua i ryggen sikres noe av dette på en faglig god måte.

I 2017 er det senmiddelalderen som er tema for Hamar Middelalderfestival. For Systua betyr dette at det finnes flere kilder som kan hjelpe Torunn og praktikantene med å produsere så riktige kostymer som mulig. Det er alltid en glede hvis valg av snitt, farge eller stoff kan dokumenteres – som i tilfellet med de røde hosene til Magnus’ nye festivalantrekk. Takket være Torunn og Systua, får vi på Domkirkeodden et stadig større kostymelager som vi kan være stolte av å vise fram til vårt publikum i den daglige driften.

  • Syerske har lagt mønsterpapir på tøystykke og merker opp søm-monn med kritthjul.
    1/6
    Torunn legger til søm-monn med kritthjul. Foto: Geir Ove Andreassen/ Domkirkeoddens fotoavdeling
  • Tøystykket klippes ut etter mønster.
    2/6
    Etter oppmerking kan fôret klippes. Foto: Geir Ove Andreassen/ Domkirkeoddens fotoavdeling
  • Skredderen måler modellen med et målebånd rundt livet.
    3/6
    Det skal mye måling til for å kunne sy en drakt i riktig størrelse. Foto: Geir Ove Andreassen/ Domkirkeoddens fotoavdeling
  • Jente som sitter og syr.
    4/6
    Tanja Otnes Undseth er praksiselev fra Hamar Katedralskole. Her sitter hun og syr et forkle med honeycomb på. Foto: Geir Ove Andreassen/ Domkirkeoddens fotoavdeling
  • Honeycomb; en type elastisk rutemønster i stoff.
    5/6
    Stoffprøve med honeycomb som viser hvordan forkleet vil se ut. Foto: Geir Ove Andreassen/ Domkirkeoddens fotoavdeling
  • Skredderen står på kne foran modellen og fester et stoffprøve med honeycomb for å vise hvordan drakta blir med forkle på.
    6/6
    Torunn viser Linda Fredriksberg, som blant annet er frivillighetskoordinator under Hamar Middelalderfestival, hvordan forkleet skal sitte på den nye kjolen hun får. Foto: Geir Ove Andreassen/ Domkirkeoddens fotoavdeling
Museum24:Portal - 2024.03.08
Grunnstilsett-versjon: 1