Tekst og foto: Hildur Hauksdottir
- 1/1
Hildur Hauksdottir
Engeltorn er det middelalderlige navnet på eplerose, og dette er en fornorskning av plantens franske navn som er aiglant eller eglantier. Det moderne navnet kommer av at rosen skiller ut epleduft fra kjertler på bladene sine. På fuktige og varme sommerdager kan publikum i Urtehagen nyte den “herlige Lugt” fra eplerosen. Når det er kaldt i været, kan man gni et blad mellom fingrene for å kjenne epleduften. Eplerose er antagelig innført til Norge i middelalderen som en medisinvekst og prydplante.
-
Hildur Hauksdottir
Klosterhagen, den eldste delen av Urtehagen på Domkirkeodden, er omkranset av en eplerosehekk. I middelalderen symboliserte rosehekker paradiset. Man mente tornene gav god beskyttelse som onde makter ikke klarte å trenge gjennom. Videre virket rosene avskrekkende på både hekser og trollmenn. Det er ikke observert ondsinnet trolldom i Urtehagen etter at hekken ble plantet.
Eplerose, apotekerrose og hvit prestegårdsrose var de vanligste rosene i Norge i middelalderen. De fleste urtebøker som var populære i middelalderen, skiller ikke mellom ulike roser. Alternativt nevner de at rosene kan brukes om hverandre.
-
Hildur Hauksdottir
Dioscorides (ca 20 - ca 90) beskrev rosen som kald. Det samme gjør både Hildegard av Bingen (1098-1179) og Henrik Harpestreng (?-1244). Videre gir alle tre oppskrifter på hvordan å bruke roser mot øyesykdommer. Dioscorides hevder at man skulle støte unge kronblader i morter for deretter å presse dem sammen i en ball som skulle lagres for bruk i øyesalver. Harpestreng hevder at det vil gjøre øynene vel om man støter rose med honning og smører inn øynene med dette. Videre hevder han at all “øyensmørelse” bør inneholde roser.
Hildegard har en mer spesifikk oppskrift som det er lettere å være helt sikker på at man gjennomfører korrekt. Ifølge henne bør man dra ut ved daggry, plukke kronblader av roser og legge disse på øynene. Videre skriver hun at “dette drar ut kroppsvæskene og gjør øynene klare”. Hun går lenger enn Harpestreng i å anbefale bruk av roser i andre sammenhenger. Hun mener all medisin, for både innvortes og utvortes bruk, bør inneholde roser. Dette skyldes rosens gode dyder.
-
Hildur Hauksdottir
Hildegard hevder også at roser kan være nyttige for dem som har en tendens til å være sinte. Hun mener disse burde ta roser, noe mindre salvie og male dem til pulver. Når en merker at sinnet stiger, kan man holde dette pulveret inntil neseborene. Da vil salvien forminske vreden og rosene gjøre vedkommende glad.
Det var vanlig å bruke eplerose som grunnstamme ved poding fra 1700-tallet og frem til minst 1940. Den setter villig rotskudd og i gamle hager, som har hatt en periode uten skjøtsel, har det vært lett for den å ta over den edle sorten. Derfra har den spredd seg med frø. Derfor er det tvilsomt at funn av eplerose, selv på middelalderlokaliteter, er forvillede middelalderplanter. De kan like gjerne være grunnstammer på avveie.
-
Hildur Hauksdottir
Botanisk beskrivelse
Eplerose (Rosa rubiginosa) har enkle blomster. De er rundt 4-5 cm brede med 5 kronblader. Blomstene er rosa med lyst senter. Planten får noe avlange, røde nyper med kjertelhåret stilk. Planten vokser som en middels stor, tettgreinet busk. Greinene er korte. Tornene er grove og sigd- og/eller kloformede. Nederst på busken kan det være tynne og nesten rette torner mellom de grove. Bladene har 2-3 par med småblader. Disse er faste og oftest elliptiske. De er snaue på oversiden. Undersiden av bladene er klissete, de har glissen behåring og er dekket av brunrøde eller gulbrune kjertler.
- 1/1
Epleroseknoppene åpner seg sakte mot sommersola.