Museumshåndverker Terje Olsen har tidligere hogd en del furuer som begynte å bli vel store der de vokste nokså tett innpå husene vi har i vårt friluftsmuseum utover Martodden. Skal disse husene ha det best mulig, er det viktig å holde skogen unna slik at luft og lys når inn til dem og sørger for at tak og tømmer tørker opp mellom nedbørsperioder. Ved å fjerne furuene, økte også framkommeligheten for eventuelle brannbiler om de skulle trenge å komme raskt fram.
- 1/5
Båndsaga med såpevann på toppen. - 2/5
Terje forteller om stokker han har saget tidligere. - 3/5
Manuell vatring for å sikre jevntykke planker. - 4/5
Stokken vendes manuelt. - 5/5
Terje børster flis av det nyskårede trevirket for å vurdere skurden.
Terje er tidligere skogsarbeider, og nå er han i ferd med å bruke denne kunnskapen til å omskape trærne til trevirke som museet kan gjøre seg nytte av. «Det finnes ikke dårlig treverk, alt kan brukes til noe», sier Terje, der han med kyndig blikk analyserer graden av malming i furustokken og med dreven hånd fører saga gjennom treet. Som museumshåndverker kjenner Olsen restaureringsbehovet til enhver tid og kan bruke dette som utgangspunkt for å bestemme hvilke typer materialer han skal trylle fram fra stokkene. Dessuten har han også kunnskapen som trengs for å avgjøre hvilke typer materialer som skal produseres av hver enkelt stokk
Kvaliteten på treverket bedømmes ofte ut fra malmen; kjerneveden i stokken.
I riktig gamle dager, som i middelalderen, var furuene som ble hogd ofte over 200 år gamle, noe som fulgte til at det også som regel var 100% utmalmet. Det er derfor vi fremdeles i dag kan finne hus som står oppført av så gamle stokker, da malminga utgjør en form for naturlig impregnering. Utover på 1600- og 1700-tallet ble det nødvendig å påvirke skogen for å øke utmalminga før trærne skulle hogges. Kronekutting og kvistreduksjon var tiltak som stresset trærne og førte til økt utmalming.
Videre kan Terje fortelle at tettvokste stokker er bra laftetømmer, mens hurtigvokste stokker har mykt treverk som råtner lett. Disse blir derfor heller brukt til «puter» som museet trenger for å kunne avlaste og stabilisere bygg under jekking for utskifting av stokker. Selve kjerneveden blir aldri brukt til planker, da denne alltid sprekker når treverket tørker. Kjerneveden egner seg derfor bedre til reisverk. Bakhona; «skalken» på stokken, blir brukt til ved eller skigard, og så skjæres plankene av veden imellom. Furuene fra Martodden gir flere brede, flotte to-toms og tre-toms planker.
Saga som brukes i dag, er ei moderne båndsag.
Normalt sett ville man valgt sirkelsag for å skjære plank, men den typen sag som brukes her, gir en annen type skurd; spor etter sagbladet, som likner mer på slik de gamle oppgangssagene lagde på 1600- og 1700-tallet. Dette er viktig å tenke på når plankene skal brukes til å restaurere flere hundre år gamle hus. Terje er nøye på at skurden skal være riktig, og hvis det trengs, kan han bruke tanga for å vigge (justere) et par sagtenner for å få optimalt resultat.
Arbeidet med å sage plank og andre materialer på denne måten er tidkrevende, og selv om saga er elektrisk, er det mye manuelt arbeid i å justere stokken riktig, utligne forskjellen i tykkelse mellom topp og rot, og drive bladet framover. På toppen av saga står en tank med såpevann, som også er iblandet frostvæske om vinteren. Denne sørger for å holde bladet rent for kvae, slik at det i hvert fall ikke er nødvendig å stoppe saga jevnlig på grunn av dette. Uansett er det raskere å bruke båndsag enn å håndsage plankene, slik det også ble gjort i tidligere tider, og som Terje Olsen også behersker.
Med kortreist treverk og dyktige håndverkere blant de ansatte fortsetter vi på Domkirkeodden det evige arbeidet med å ta vare på bygningsarven fra bygdene rundt oss slik at også generasjoner som kommer etter oss kan se og lære noe om hvordan husene så ut og menneskene levde for flere hundre år siden.
- 1/7
Bakhona skjæres av stokken. - 2/7
Det er viktig med nøyaktighet i arbeidet. - 3/7
Tjukke furustokker er tunge å løfte. - 4/7
Godt utmalmet trevirke er rødlig av farge. - 5/7
Terje vigger sagtennene for å få riktig skurd. - 6/7
Med tang blir sagtennene justert slik at skurden blir mest mulig lik den de gamle oppgangssagene lagde. - 7/7
Saga føres manuelt bortover stokken.
