«Det finnes ikke dårlige trær»

Terje er tidligere skogsarbeider, og nå er han i ferd med å bruke denne kunnskapen til å omskape trærne til trevirke som museet kan gjøre seg nytte av. «Det finnes ikke dårlig treverk, alt kan brukes til noe», sier Terje, der han med kyndig blikk analyserer graden av malming i furustokken og med dreven hånd fører saga gjennom treet. Som museumshåndverker kjenner Olsen restaureringsbehovet til enhver tid og kan bruke dette som utgangspunkt for å bestemme hvilke typer materialer han skal trylle fram fra stokkene. Dessuten har han også kunnskapen som trengs for å avgjøre hvilke typer materialer som skal produseres av hver enkelt stokk

Videre kan Terje fortelle at tettvokste stokker er bra laftetømmer, mens hurtigvokste stokker har mykt treverk som råtner lett. Disse blir derfor heller brukt til «puter» som museet trenger for å kunne avlaste og stabilisere bygg under jekking for utskifting av stokker. Selve kjerneveden blir aldri brukt til planker, da denne alltid sprekker når treverket tørker. Kjerneveden egner seg derfor bedre til reisverk. Bakhona; «skalken» på stokken, blir brukt til ved eller skigard, og så skjæres plankene av veden imellom. Furuene fra Martodden gir flere brede, flotte to-toms og tre-toms planker.

Arbeidet med å sage plank og andre materialer på denne måten er tidkrevende, og selv om saga er elektrisk, er det mye manuelt arbeid i å justere stokken riktig, utligne forskjellen i tykkelse mellom topp og rot, og drive bladet framover. På toppen av saga står en tank med såpevann, som også er iblandet frostvæske om vinteren. Denne sørger for å holde bladet rent for kvae, slik at det i hvert fall ikke er nødvendig å stoppe saga jevnlig på grunn av dette. Uansett er det raskere å bruke båndsag enn å håndsage plankene, slik det også ble gjort i tidligere tider, og som Terje Olsen også behersker.

Med kortreist treverk og dyktige håndverkere blant de ansatte fortsetter vi på Domkirkeodden det evige arbeidet med å ta vare på bygningsarven fra bygdene rundt oss slik at også generasjoner som kommer etter oss kan se og lære noe om hvordan husene så ut og menneskene levde for flere hundre år siden.