Blåveis

I følge signaturlæren gir skaperen oss mennesker små hint om hvilke medisinske egenskaper planter har ved å la dem likne på kroppsdeler.

Tekst og foto: Hildur Hauksdottir​

  • Anemone_hepatica.jpg
    1/1
    Hildur Hauksdottir

Fargen på undersiden av blåveisbladene kan minne om leverens farge. I tillegg er bladene tredelte og man mente at leveren var tredelt. Derfor har blåveis blitt brukt mot leversykdommer. Dette har også gitt opphav til plantens botaniske slektsnavn, Hepaticakommer fra det gammelgreske ἧπαρ (hepar) som betyr lever.

Barn i store deler av landet har tidligere hatt det for en vane å spise blåveisblomster. Det har vært en forskjell fra sted til sted angående hvor mange blomster som skal spises. Stort sett har det holdt med én eller tre stykker. Hva dette skulle være godt for har også variert en del geografisk, men beskyttelse mot ormebitt den kommende sommeren, oppfyllelse av tre konkrete ønsker eller mer generell oppnåelse av lykke har alle vært formål som barn har forsøkt å oppnå ved denne aktiviteten. Det anbefales ikke å forsøke dette da blåveisen er giftig, men det trengs vesentlig større mengder enn tre blomster for å oppleve forgiftningssymptomer.

1F8A8897.jpg

Botanisk beskrivelse


Blåveis (Hepatica nobilis) er en flerårig plante i soleiefamilien (Ranunculaceae). Den har trelappede, tykke blader. De er dunhårede helt i starten og så blir de snaue. De er vintergrønne og visner først våren etter at de ble dannet, når planten utvikler nye blader.

Under blomsterbladene sitter tre sveipblad. Disse er silkelodne. Blåveisen har 6-10 blomsterblader. Disse er oftest blå, men de kan være hvite eller røde.

Når planten modner frø, bøyer den blomsterstengelen ned og frøene, som er smånøtter med oljerike vedheng, blir spredd med maur som er veldig glad i å spise de oljerike vedhengene.