Veieredskaper i Hamarkaupangen: vektlodd og skålvekt

De fleste gjenstandene i den arkeologiske samlingen fra Hamarkaupangen er laget i metall. En tallrik og spennende gjenstandsgruppe er veieredskapene; vektlodd og skålvekter. Disse kan fortelle om både handel og håndverk i Hamarkaupangen.

Tekst: Anne Kathrine Bakstad
Foto: Domkirkeodden

  • dig-038693.jpg
    1/1
    Et flott lite pæreformet vektlodd med fin strekdekor. Enkelt å plukke opp med hånden.
  • dig-038830.jpg
    Et rundt og flatt vektlodd med et kjempefint fuglemotiv.

Vektloddene er laget i ulike metaller og kan være svært dekorative, med fine fasonger, dekor og stempler. Fra Hamarkaupangen har vi i dag mer enn 300 vektlodd! De aller fleste vektloddene er små og veier under 30 gram. Den gang de var i funksjon, ble de brukt sammen med en skålvekt for å veie opp noe. Vektloddene ble laget i sett, og disse tok utgangspunkt i en minste felles vektenhet som man ganget opp til lodd i ulik tyngde. Vektloddene kunne brukes både til addisjon og subtraksjon sammen med skålvekten.

Skålvekten er et lite og som oftest håndholdt veieredskap. Den består av en bjelke på omkring 20 cm lengde, med to skåler som henger i lenker fra hver sin ende av bjelken. Midt på bjelken har skålvekten en nål som peker rett opp i håndtaket. Når nålen sto loddrett var skålvekten i balanse. Da visste man at vekten i den ene skålen tilsvarte vekten av det som lå i den andre skålen. Også skålvektene kunne være vakkert dekorert. Fra Hamarkaupangen er det funnet deler av noen få skålvekter, men dessverre er ingen hele eksemplarer bevart.

  • HKH-05908.jpg
    Et skjoldformet og buet platevektlodd med en stor gotisk, minuskel h som stempel.

De små vektloddene og den lille skålvekten var ikke egnet til å veie opp store og tunge varer. I stedet ble de brukt når noe med lite vekt og volum skulle veies. Skålvekten hadde den fordel at den kunne veie svært nøyaktig, helt ned mot en desimal på grammet! Derfor var den mye brukt i handelsvirksomhet. Selv om man handlet med mynter i middelalderen, hadde sølvmyntene sin verdi utfra den mengden sølv de inneholdt. Man veide sølvmyntene for å se om man faktisk fikk rett mengde sølv i betaling for en vare. Også i verkstedene hadde skålvekten og vektloddene en viktig rolle i metallhåndverkernes arbeidsdag. Når man skulle lage metallegeringer eller produsere metallgjenstander med en eksakt vekt, måtte vektlodd og skålvekt brukes for å få riktig mengde råstoff.

Vektutstyret med vektloddsett og skålvekt var svært kostbart å lage. Utstyret var derfor verdifullt for eieren og ble godt tatt vare på. Noen skålvekter kunnes legges sammen og pakkes i en beholder. Beholderen lå gjerne i en skinnpung som kunne henge i eierens belte.

  • dig-037618.jpg
    Et nydelig lite vektlodd formet som en bronsehest med sal på ryggen.

Vektloddene som dukker opp i Hamarkaupangen er mest sannsynlig mistet. Vi har derfor svært mange lodd, men ingen hele vektloddsett. Skålvekten var tross sitt beskjedne format, likevel av en slik størrelse at man knapt kunne miste den uten at man merket det. Derfor er det grunn til å anta at de delene vi har fra skålvekter, trolig er gjenstander som er blitt ødelagt og kastet.

Funn av disse gjenstandene forteller oss at den gamle Hamarkaupangen fortsatt er her med sine gjenstander og historier. Samtidig blir vi minnet om at fagkunnskap, handel og håndverk i Hamar ikke er noen nyvinning i moderne tid, men har en svært lang tradisjon i Hamars forhistorie.

  • HKH-05590.jpg
    1/1
    Et flatt og plateformet vektlodd med en krone og hammer stemplet inn.