Hamardomen og Bispeborgen

Ruinene etter Domkirken og Bispeborgen ligger der og minner oss om en svunnen tid hvor Hamar var et geistelig sentrum. I dag har begge fått en unik arkitektur som har skapt et nytt liv og ny funksjon.

  • dig-025250.jpg
    1/5
  • dig-025251.jpg
    2/5
  • Borggarden_kred.jpg
    3/5
  • Hedmarksmuseets_fotoarkiv_-_dig-014487.jpg
    4/5
  • Hedmarksmuseets_fotoarkiv_-_HHD-3416-10.jpg
    5/5

Hamardomen

Hamardomen er betegnelsen på den gamle Domkirken som ble bygd på 1100-tallet etter at bispesetet ble opprettet i 1152. Stor og flott ruvet den ute på Domkirkeodden i mange hundre år før svenskene angrep, taket brant og forfallet begynte. 

I 1985 var forfallet kommet så langt at Riksantikvaren konkluderte med at det var nødvendig med et vernebygg der klimaet kunne kontrolleres. Det ble holdt en arkitektkonkurranse, og det seirende utkastet var tegnet av arkitekt Kjell Lund.

Vernebygget, konstruert av stål og glass, sto ferdig i august 1998, og ble i tillegg til et vern, et ny økumenisk kirke. Det vil si at både den lutherske og katolske kirken kan bruke Hamardomen til gudstjenester og seremonier. Her er det vielser flere ganger hver sommer, det er barndåp og konfirmasjon samt konserter og teaterforestillinger. 

Hver dag i løpet av sommersesongen får du daglige omvisninger med musikalsk innslag av våre guider. 

Bispeborgen

Bispeborgen ble bygd på 1200-tallet av biskop Peter som følte behov for mer beskyttelse og vern mot fiender. Borgen innholdt alt som var nødvendig for å holde ut en lengre beleiring. Det var blant annet tre brønner, stekehus, bakerovn, vinkjellere, sovekammere og møterom. Borgen ble angrepet flere ganger og siste gang var under sjuårskrigen med svenskene. Ødeleggelsene var så store at borgen aldri ble bygd opp igjen med sin funksjon. På 1700-tallet ble den derimot bygd opp som en låve for Storhamar gård som lå på området. Bonden tok ibruk restene etter ringmuren og bygde en av landets største låver på ruinene. Bonden hadde i sin tid 90 kyr her i tillegg til 20 hester og andre dyr. 

Da det ble slutt på gårdsdriften rundt andre verdenskrig, var låven i så dårlig stand at situasjonen var kritisk. Det ble bestemt å bygge om låven til et moderne museumsbygg på grunn av at Hedmarksmuseet, som hadde etablert seg her, hadde behov for rom til utstillinger, magasin, møter og drift. Sverre Fehn ble kontaktet og fikk i oppdrag å tegne det som nå heter Storhamarlåven. 

Den arkitektoniske hovedidé har vært å skape en form som både bevarer de eksisterende restene av bispegården og Storhamarlåven og åpner muligheten for å gå videre med de arkeologiske utgravningene. I 2004-2005 ble det da også bygd nye vernebygg tegnet av Fehn over to ruiner som ble gravd ut på 1980-tallet øst i anlegget. 

I dag rommer Storhamarlåven en fast ustilling som også er tegnet av Sverre Fehn, i tillegg til en Jernalderutstilling og temporære utstillinger. Her kan man gå på egenhånd og utforske borgen og arkitekturen eller man kan få en omvisning av en av våre guider.