Hopp til hovedinnhold

Norrøna - et industrieventyr

Anno Domkirkeoddens fotoarkiv / Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

Fram til slutten av 1800-tallet hadde all skoproduksjon i Norge foregått hos lokale skomakere. Men rett før århundreskiftet ble det bygget skofabrikker i Christiania, Halden og Bergen, og 29. november 1900 gikk Helge Berger, Olaf A. Østbye, Joh. Krefting og B.O. Sveen sammen om å danne Aktieselskabet Norrøna

hvis formål er at drive Læderfabrik og Vedhuggeri, samt Handelsforretning.

Det gikk trått i starten, men ledelsen hadde pågangsmot og utholdenhet. Etter at de ga opp vedhuggeriet i 1903, fikk installert elektrisk motor og sluttet med garverivirksomheten, begynte suksessen. Da fabrikken i Falsensgate 12 ble kjøpt i 1908, opplevde bedriften sitt første år med driftsoverskudd. 

 /

Utover på 1900-tallet fortsatte suksessen med innkjøp av flere maskiner og økt produksjon. I 1922 satte Norrøna produksjonsrekord med hele 135 000 par sko og støvler! 

Som følge av depresjonen etter 1. verdenskrig, endret produksjonen seg mer og mer i retning av praktisk skotøy og ingen luksusartikler utover på 1920-tallet.

Brann og nedgangstider

6. desember 1931 brant det i lokalene til Norrøna skofabrikk, stanseavdelingen ble totalt utbrent og et lager på rundt 2000 sko brant opp. Produksjonen kom i gang igjen i løpet av et knapt halvår, men de harde 30-åra ble merket også i skobransjen.

Rasjoneringskort, Anno Domkirkeoddens fotoarkiv / Rasjoneringskort, Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
Rasjoneringskort, Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

Krig og okkupasjon

Da tyskerne invaderte Norge 9. april 1940, var Norrøna skofabrikk den eneste i sitt slag i hele landet som ikke umiddelbart falt i fiendens hender. Dette ble utnyttet, og det ble gjemt vekk ressurser og materialer man antok ville komme til nytte utover i krigen.

Materialmangel og rasjonering gjorde det likevel nødvendig etter hvert å tenke nytt. Det ble vanlig å sette på hæljern på skoene, for å øke holdbarheten. Men dette gjorde også skoene kalde og tunge. I stedet for skinn kunne skoene lages av papir, tre og fiskeskinn.

  • Svart-hvitt foto av to arbeidere ved Norrøna skofabrikk, som står og monterer hæljern på sko.
    1/3
    Montering av hæljern. Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Bruke fiskeskinnsko med rund tå og litt hæl.
    2/3
    Sko laget av fiskeskinn. Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Sko med tresåle med gummiknotter under.
    3/3
    Damesandal med tresåle og gummiknotter. Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Svart-hvitt foto av potetplanter i grøfta mellom gate og sykkelveg.
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

Som bidrag mot matmangelen utover i krigsårene, begynte Norrøna også å dyrke poteter og korn på hver ledige jordflekk på sine eiendommer. I følge Hamar Arbeiderblad produserte de hele 20 tonn poteter i 1942! På bildet ser vi potetdyrking i veikanten i Welhavens gate.

 /

De siste tiårene

Norrøna skofabrikk holdt tritt med utviklingen med modernisering og utbygging etter andre verdenskrig. På 1960-tallet fortsatte spesialiseringen av randsydde herresko og beksømsko, men de skaffet seg også lisens til å produsere Braaten bunadsko og kjøpte opp Oslobedriften Engseth og Christiansen A/S som sikret dem bredere inngang til sportsmarkedet.

I tillegg begynte eksporten til utlandet, og Norrønas vintersportsstøvler gjorde stor suksess i USA og Canada.

  • Norrøna skisko på skoeske.
    1/1
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

På begynnelsen av 1980-tallet, etter flere år med lav inntjening, ble det foretatt en omorganisering i forsøk på å redde bedriften. Utleie av fristilte lokaler ble stadig viktigere, arbeidsstokken ble kraftig redusert og økonomien ble refinansiert. 27. august 1990 ble Norrønaaksjene solgt til Alfa Skofabrikk A/S på Brandbu, og 10. september 1996 ble hele produksjonen flyttet hit. 

Et industrieventyr på Hamar var over.

 /

Produksjonen

Det er mange prosesser og profesjoner som jobber sammen når det skal produseres sko.

  • Svart-hvitt foto fra produksjonslokale med skinnruller i Norrøna skofabrikk.
    1/1
    Et bilde fra skinnlageret i 1966. Å jobbe her hadde høy status da skinnet utgjør halvparten av verdien til en sko. Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

I nåtleriet sys de ulike delene av overlæret sammen til en nåtling. Det var først og fremst kvinner som jobbet her, og arbeidsmetoden endret seg lite gjennom tiårene, som man kan se:

Nåtleriet

Historisk bilde fra nåtleriet i Norrøna skofabrikk. Nyere bilde fra nåtleriet i Norrøna skofabrikk.
4/2
Nåtleriet 1929 vs. nåtleriet 1966 Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

Mc. Kay-avdelingen 1929

Her plugges overlæret fast til sålen.
Navnet kommer fra han som oppfant metoden.

Stanseavdelingen 1962

Her stanses sålene ut i riktig form og fasong.

Pinneriet 1966

Her monteres overlæret sammen med sålen. Det er her skoen får sin endelige fasong ved at overlæret trekkes over en lest.

Pusseavdelingen 1929

  • Interiørbilde fra finishavdelingen i Norrøna skofabrikk.
    1/1
    Finishavdelingen 1962: Her går alle skoene gjennom den viktige sluttkontrollen før de slippes ut til kunden. Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
 /

Windsorskoen  til Norrøna er viden kjent. Den ble utviklet av Hans B. Texnæs, og hemmeligheten lå i at gelenken (den delen av skosålen som støtter fotens naturlige form) var vinkelrett på gangretningen. Dette prinsippet ble videreført til andre skotyper og førte til mer behagelige og holdbare sko. I tillegg utformet Norrøna flere lester til hver enkelt skostørrelse. 

Alt dette til tross, markedsføring var viktig for å nå ut til kundene.

Reklameskilt

  • Rødt og hvitt reklameskilt for Norrøna skofabrikk.
    1/3
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Reklameskilt for Norrøna skofabrikk i grønn- og gullakkert metall. Skiltet viser en tegning av fabrikklokalet.
    2/3
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Ovalt reklameskilt i hvitt metall med svart tegning av fabrikklokalene til Norrøna skofabrikk.
    3/3
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

Ulike reklamer og markedsføringskanaler

  • Svart-hvitt bilde av tre hyller med norrønasko utstilt med svart-hvitt reklameskilt bak.
    1/3
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Reklameplakat for Windsorsko som viser svaret lakksko sammen med hvite hansker og en spaserstokk.
    2/3
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Lastebil med reklametekst for Norrøna skofabrikk langs sidelemmen på lasteplanet.
    3/3
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

Reklamefilmer

Fra MuseumVest har vi fått tillatelse til å gjengi disse to reklamefilmene for hhv. Windsorsko og Onkel Tomm skisko. Husk lyd!

  • 1/2
    NHNR/Norges Fiskerimuseum
  • 2/2
    NHNR/Norges Fiskerimuseum
 /

Norrønas samfunnsbetydning

  • Mannlig arbeider hos Norrøna skofabrikk står ved en maskin og gjør jobben sin.
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

For befolkningen i Hamar-området betydde Norrøna mye. Mange av de som ble ansatt i produksjonen, kom fra små kår hvor Janteloven ofte var rådende. Det å da få en oppgave som betydde en forskjell i en produksjonsbedrift, var stort. 

I tillegg var det mange ulike oppgaver som skulle utføres, så det var behov for både menn og kvinner i produksjonen. Etter krigen satte Norrøna i gang egen yrkesskole for å sikre rekruttering til fabrikken. Arbeidsoppgavene var ofte ensformige og ble utført stående, men mange arbeidere ble i bedriften lenge, noe som tyder på at Norrøna tok godt hånd om sine ansatte. I 1950 var det hele 220 ansatte på Norrøna skofabrikk.

  • Oppmurte dusjbåser til arbeiderne i Norrøna skofabrikk
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

Rekruttering av arbeidsfolk i et samfunn der privatbilismen ikke var utbredt, førte til at det ble bygget flere arbeiderboliger rundt om i byen. Muligheten for å leie bolig til en rimelig pris, og i tillegg ha tilgang til dusj på jobben og egen bedriftslege i fabrikken underetasje, sier mye om hvordan Norrøna ivaretok sine ansatte.

Norrøna preger bybildet

Norrønas skoproduksjon har gjennom sine fabrikklokaler, butikkutsalg og boliger til bestyrere og arbeidere satt sine spor i Hamar by gjennom årene. Alle de røde nålene viser til bygninger som tilhørte Norrøna - klikk på dem og se hva slags bygning som ligger/ lå der, og hvilken funksjon den hadde.

  • Bilde av Bolig i St. Olavs gate 61

    Bolig i St. Olavs gate 61

  • Bilde av "De syv søstre": arbeiderboliger i Brugata, overtatt fra Ham-Jern i 1929

    "De syv søstre": arbeiderboliger i Brugata, overtatt fra Ham-Jern i 1929

  • Bilde av Arbeiderbolig i Ole Bulls gate 11

    Arbeiderbolig i Ole Bulls gate 11

  • Bilde av 3 hybelbygg, primært for enslige kvinner, i Skogvegen på Disen

    3 hybelbygg, primært for enslige kvinner, i Skogvegen på Disen

  • Bilde av Skoutsalget i Torggata 13

    Skoutsalget i Torggata 13

  • Bilde av Arbeiderbolig fra 1890-åra i Håkons gate 45

    Arbeiderbolig fra 1890-åra i Håkons gate 45

  • Bilde av Direktørboligen i Falsens gate 13

    Direktørboligen i Falsens gate 13

  • Bilde av Arbeiderbolig i Folkestads gate 22

    Arbeiderbolig i Folkestads gate 22

  • Bilde av Funksjonærbolig i Sverdrups gate 12

    Funksjonærbolig i Sverdrups gate 12

  • Bilde av Fabrikken i Falsens gate 12

    Fabrikken i Falsens gate 12

 /

Skogalleri

Anno Domkirkeodden har et betydelig antall Norrønasko i sin samling. Her er et lite utvalg:

  • Et par beksømstøvler
    1/23
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Brune pensko med skoeske
    2/23
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Et par brune skistøvler med stålbeslag på tåa og lyst teddyfôr.
    3/23
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Skosåle
    4/23
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Detaljbilde av Windsorstempelet i gull nedi en brun pensko.
    5/23
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Et par blå og grå tøysko.
    6/23
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Svarte, spisse pensko til herre.
    7/23
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Skinnstøvel med litt hæl.
    8/23
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Lysebrune stoffpensko med litt hæl og rødbrune skinndetaljer.
    9/23
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Grå sandaler på platåsåle, med giverbrev (?) liggende mellom.
    10/23
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Rød pensko med hæl.
    11/23
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Brune Windsor spasersko til herre, med skoeske.
    12/23
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Røde, vebrukte barnesko i skinn, med silkepapirstuffing inni.
    13/23
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Svarte sko med tresåle og metallknotter
    14/23
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Hvit spasersko med høy hæl og perforert mønster på overlæret.
    15/23
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Nærbilde av brun sko med Windsorlogo med gullskrift nedi skoen.
    16/23
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Tøysko i grovt stoff, med tjukk tresåle.
    17/23
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Spisse, svarte, halvhøye mormorstøvletter.
    18/23
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Brune spasersko til dame, med mørkeblå detaljer.
    19/23
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Sandal med rød tresåle.
    20/23
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Brune skisko med beige skinn øverst og rundt snørehullene.
    21/23
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Grå sandalsko med røde detaljer og grov tresåle med hæl.
    22/23
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
  • Svart pluggsko med snøring og tykk såle.
    23/23
    Anno Domkirkeoddens fotoarkiv

Kilde: "Historien om Norrøna skofabrikk 1900-1996" (2021) av Anne Nielsen