Norrøna - et industrieventyr
Fram til slutten av 1800-tallet hadde all skoproduksjon i Norge foregått hos lokale skomakere. Men rett før århundreskiftet ble det bygget skofabrikker i Christiania, Halden og Bergen, og 29. november 1900 gikk Helge Berger, Olaf A. Østbye, Joh. Krefting og B.O. Sveen sammen om å danne Aktieselskabet Norrøna
hvis formål er at drive Læderfabrik og Vedhuggeri, samt Handelsforretning.
Det gikk trått i starten, men ledelsen hadde pågangsmot og utholdenhet. Etter at de ga opp vedhuggeriet i 1903, fikk installert elektrisk motor og sluttet med garverivirksomheten, begynte suksessen. Da fabrikken i Falsensgate 12 ble kjøpt i 1908, opplevde bedriften sitt første år med driftsoverskudd.
Utover på 1900-tallet fortsatte suksessen med innkjøp av flere maskiner og økt produksjon. I 1922 satte Norrøna produksjonsrekord med hele 135 000 par sko og støvler!
Som følge av depresjonen etter 1. verdenskrig, endret produksjonen seg mer og mer i retning av praktisk skotøy og ingen luksusartikler utover på 1920-tallet.
Brann og nedgangstider
6. desember 1931 brant det i lokalene til Norrøna skofabrikk, stanseavdelingen ble totalt utbrent og et lager på rundt 2000 sko brant opp. Produksjonen kom i gang igjen i løpet av et knapt halvår, men de harde 30-åra ble merket også i skobransjen.
Krig og okkupasjon
Da tyskerne invaderte Norge 9. april 1940, var Norrøna skofabrikk den eneste i sitt slag i hele landet som ikke umiddelbart falt i fiendens hender. Dette ble utnyttet, og det ble gjemt vekk ressurser og materialer man antok ville komme til nytte utover i krigen.
Materialmangel og rasjonering gjorde det likevel nødvendig etter hvert å tenke nytt. Det ble vanlig å sette på hæljern på skoene, for å øke holdbarheten. Men dette gjorde også skoene kalde og tunge. I stedet for skinn kunne skoene lages av papir, tre og fiskeskinn.
- 1/3
Montering av hæljern. Anno Domkirkeoddens fotoarkiv - 2/3
Sko laget av fiskeskinn. Anno Domkirkeoddens fotoarkiv - 3/3
Damesandal med tresåle og gummiknotter. Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
-
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
Som bidrag mot matmangelen utover i krigsårene, begynte Norrøna også å dyrke poteter og korn på hver ledige jordflekk på sine eiendommer. I følge Hamar Arbeiderblad produserte de hele 20 tonn poteter i 1942! På bildet ser vi potetdyrking i veikanten i Welhavens gate.
De siste tiårene
Norrøna skofabrikk holdt tritt med utviklingen med modernisering og utbygging etter andre verdenskrig. På 1960-tallet fortsatte spesialiseringen av randsydde herresko og beksømsko, men de skaffet seg også lisens til å produsere Braaten bunadsko og kjøpte opp Oslobedriften Engseth og Christiansen A/S som sikret dem bredere inngang til sportsmarkedet.
I tillegg begynte eksporten til utlandet, og Norrønas vintersportsstøvler gjorde stor suksess i USA og Canada.
- 1/1
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
På begynnelsen av 1980-tallet, etter flere år med lav inntjening, ble det foretatt en omorganisering i forsøk på å redde bedriften. Utleie av fristilte lokaler ble stadig viktigere, arbeidsstokken ble kraftig redusert og økonomien ble refinansiert. 27. august 1990 ble Norrønaaksjene solgt til Alfa Skofabrikk A/S på Brandbu, og 10. september 1996 ble hele produksjonen flyttet hit.
Et industrieventyr på Hamar var over.
Produksjonen
Det er mange prosesser og profesjoner som jobber sammen når det skal produseres sko.
- 1/1
Et bilde fra skinnlageret i 1966. Å jobbe her hadde høy status da skinnet utgjør halvparten av verdien til en sko. Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
I nåtleriet sys de ulike delene av overlæret sammen til en nåtling. Det var først og fremst kvinner som jobbet her, og arbeidsmetoden endret seg lite gjennom tiårene, som man kan se:
Nåtleriet
Mc. Kay-avdelingen 1929
Her plugges overlæret fast til sålen.
Navnet kommer fra han som oppfant metoden.
Stanseavdelingen 1962
Her stanses sålene ut i riktig form og fasong.
Pinneriet 1966
Her monteres overlæret sammen med sålen. Det er her skoen får sin endelige fasong ved at overlæret trekkes over en lest.
Pusseavdelingen 1929
- 1/1
Finishavdelingen 1962: Her går alle skoene gjennom den viktige sluttkontrollen før de slippes ut til kunden. Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
Windsorskoen til Norrøna er viden kjent. Den ble utviklet av Hans B. Texnæs, og hemmeligheten lå i at gelenken (den delen av skosålen som støtter fotens naturlige form) var vinkelrett på gangretningen. Dette prinsippet ble videreført til andre skotyper og førte til mer behagelige og holdbare sko. I tillegg utformet Norrøna flere lester til hver enkelt skostørrelse.
Alt dette til tross, markedsføring var viktig for å nå ut til kundene.
Reklameskilt
- 1/3
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv - 2/3
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv - 3/3
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
Ulike reklamer og markedsføringskanaler
- 1/3
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv - 2/3
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv - 3/3
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
Reklamefilmer
Fra MuseumVest har vi fått tillatelse til å gjengi disse to reklamefilmene for hhv. Windsorsko og Onkel Tomm skisko. Husk lyd!
- 1/2
NHNR/Norges Fiskerimuseum - 2/2
NHNR/Norges Fiskerimuseum
Norrønas samfunnsbetydning
-
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
For befolkningen i Hamar-området betydde Norrøna mye. Mange av de som ble ansatt i produksjonen, kom fra små kår hvor Janteloven ofte var rådende. Det å da få en oppgave som betydde en forskjell i en produksjonsbedrift, var stort.
I tillegg var det mange ulike oppgaver som skulle utføres, så det var behov for både menn og kvinner i produksjonen. Etter krigen satte Norrøna i gang egen yrkesskole for å sikre rekruttering til fabrikken. Arbeidsoppgavene var ofte ensformige og ble utført stående, men mange arbeidere ble i bedriften lenge, noe som tyder på at Norrøna tok godt hånd om sine ansatte. I 1950 var det hele 220 ansatte på Norrøna skofabrikk.
-
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
Rekruttering av arbeidsfolk i et samfunn der privatbilismen ikke var utbredt, førte til at det ble bygget flere arbeiderboliger rundt om i byen. Muligheten for å leie bolig til en rimelig pris, og i tillegg ha tilgang til dusj på jobben og egen bedriftslege i fabrikken underetasje, sier mye om hvordan Norrøna ivaretok sine ansatte.
Norrøna preger bybildet
Norrønas skoproduksjon har gjennom sine fabrikklokaler, butikkutsalg og boliger til bestyrere og arbeidere satt sine spor i Hamar by gjennom årene. Alle de røde nålene viser til bygninger som tilhørte Norrøna - klikk på dem og se hva slags bygning som ligger/ lå der, og hvilken funksjon den hadde.
-
Bolig i St. Olavs gate 61
-
"De syv søstre": arbeiderboliger i Brugata, overtatt fra Ham-Jern i 1929
-
Arbeiderbolig i Ole Bulls gate 11
-
3 hybelbygg, primært for enslige kvinner, i Skogvegen på Disen
-
Skoutsalget i Torggata 13
-
Arbeiderbolig fra 1890-åra i Håkons gate 45
-
Direktørboligen i Falsens gate 13
-
Arbeiderbolig i Folkestads gate 22
-
Funksjonærbolig i Sverdrups gate 12
-
Fabrikken i Falsens gate 12
Skogalleri
Anno Domkirkeodden har et betydelig antall Norrønasko i sin samling. Her er et lite utvalg:
- 1/23
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv - 2/23
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv - 3/23
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv - 4/23
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv - 5/23
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv - 6/23
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv - 7/23
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv - 8/23
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv - 9/23
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv - 10/23
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv - 11/23
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv - 12/23
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv - 13/23
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv - 14/23
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv - 15/23
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv - 16/23
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv - 17/23
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv - 18/23
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv - 19/23
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv - 20/23
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv - 21/23
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv - 22/23
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv - 23/23
Anno Domkirkeoddens fotoarkiv
Kilde: "Historien om Norrøna skofabrikk 1900-1996" (2021) av Anne Nielsen