Fra kaupang og bygd 2019

Anno Domkirkeoddens årbok Fra kaupang og bygd fyller 30. Av ulike grunner har utgivelsen uteblitt de senere årene. Vi er stolte over nå å kunne relansere museets regionalhistoriske årbok for Hedmarken til glede for gamle og nye lesere.

  • Bokomslag av boka "Fra Kaupang og Bygd 2019" viser et romantisk maleri av domkirkeruinen på forsida og foto av Djevelens finger på baksida.
    1/1
    Anno Domkirkeodden

Anno Domkirkeoddens årbok Fra kaupang og bygd fyller 30. Av ulike grunner har utgivelsen uteblitt de senere årene. Vi er stolte over nå å kunne relansere museets regionalhistoriske årbok for Hedmarken til glede for gamle og nye lesere. I 2018 fikk Anno museum en større bevilgning øremerket bygging av nytt fellesmagasin for oppbevaring av gjenstandssamlingene.

Det nye magasinet skal stå på Glomdalsmuseet i Elverum. Som ledd i flytteprosessen er vi ved Anno Domkirkeodden i gang med en revisjon av våre samlinger. Gjenstander og samlingsforvaltning er derfor aktuelt som aldri før, og det falt naturlig å velge Hedmarkens gjenstandskultur som tema for årets årbok.

Alle menneskelige prosesser involverer gjenstander, materiell kultur, i en eller annen form, og våre gjøremål kretser omkring objekter og deres fysiske omgivelser. Kulturhistoriske museer, slik som Anno Domkirkeodden, har utgangspunkt i gjenstandssamlinger. Fra 1906 var eldre tømmerhus spesielt attraktive for museets konservatorer, men også husenes interiører og husgeråd, som fortalte om livet på Hedmarken. Gjennom årene har samlingene vokst til å omfatte alle Hedmarkens historiske perioder fra eldre steinalder frem til 2019. Objektene er bærere av en mengde historier og urealisert kunnskap om fortid og nåtid. Deres iboende immaterielle kulturarv, slik som spor av håndverksteknikker eller estetiske meningsytringer, kan gi oss ny kunnskap.

Årboka inneholder syv artikler som får gjenstandene i tale og tar opp temaer knyttet til Hedmarkens gjenstandskultur, diskuterer forholdet mellom middelalderkaupangen, Hamar by og de omliggende hedmarksbygdene. Forfatterne er med ett unntak Anno Domkirkeoddens egne ansatte, og gjenstandene de skriver om, er hentet fra museets egne samlinger. Magne Rugsveen tar for seg Storhamar gård, dens bygninger og beboere i perioden etter 1850. Gårdshistorikken gir et innblikk i organiseringen av de store hedmarksgårdene og hvordan skiftende eierstrukturer bidro til utviklingen av gårdens drift og byggeskikk. Anne Kathrine Bakstad presenterer skålvekter fra middelalderkaupangen, og kan ut fra typologi datere vektene. Hun påviser at museets skålvekter antagelig stammer fra kaupangens tidlige fase på 1000-tallet, og at vektene ble brukt både av fastboende, tilreisende handelsmenn og håndverkere. Utenbygds håndverkere var også aktive i byggingen av Hamar domkirke, som på midten av 1400-tallet fikk krysshvelv og utsmykking utført i rød sandstein. Kristian Reinfjord har studert steinhugger- merker fra domkirken og viser hvordan slike håndverkersignaturer kan bidra til katedralens bygningshistorie. Hildur Hauksdóttir tar utgangspunkt i en av middelalderplantene fra museets urtehage og gir oss et innblikk i svaleurtens kulturhistoriske bruk, meningsinnhold og proveniens. Espen Olavsson Hårseth har hentet frem teglstein fra museumsmagasinet og ser nærmere på regional teglsteinindustri på hedmarksgårdene etter grunnleggelsen av Hamar i 1849. Bygningslovgivningen påla borgerne i økende grad å bruke stein i bygningene sine. Pålegget åpnet for en kjærkommen attåtnæring for bøndene, men industrieventyret ble kortvarig. Tor Sæther har skrevet en historiografisk artikkel om bispegårdens tidlige forskningshistorie, hvor han påpeker at en ikke alltid har visst at denne steinbygningenfaktisk var hamarbispens residens. Museumshistorie er også tema for Åmund Norum Resløkkens artikkel om Djevelens finger, en tilsynelatende harmløs votivgave. Objektet er i museumshistorisk sammenheng tilknyttet en rekke myter, som videre har påvirket objektets renommé og måten den er stilt ut på i Storhamarlåven.

Det er vårt håp at leserne finner artiklene inspirerende og interessante. Vi har forsøkt å vise en annen side av Hedmarkens kulturhistorie, og slik være et supplement til alle de fremragende historielagsårbøkene som utgis i regionen vår. Gjenstandene som her presenteres og diskuteres, er kun et fåtall av museets omkring 30 000 gjenstander. Ett av målene våre har vært å vise potensialet i Anno Domkirkeoddens samlinger. Med de omfattende revisjonsarbeider som nå gjennomføres, tilrettelegges samlingene for ytterligere formidling og forskning. Og vi har som mål å utgi årboken kontinuerlig i årene som kommer.

Pris kr. 275,-

Boka kan kjøpes i museumsbutikken på Domkirkeodden når denne er åpen, eller bestilles via e-post dersom man ikke har anledning til å ta turen til Hamar. Det er også mulig å kjøpe den hos Gravdahl Norlii Hamar sentrum og hos Norli Maxi Storsenter.