Hopp til hovedinnhold

Kamille

Kamille er naturlig hjemmehørende i grenseområdene mellom Europa og Asia. Det er vanskelig å si nøyaktig hvor den vokser naturlig og hvor den er innført, siden menneskene har verdsatt den så høyt at de har vært dyktige til å spre den. Antakelig er dette fordi den er brukt som en medisinplante mot svært mange og varierte tilstander helt siden oldtiden. Den vokser vilt i Norge, men den er ikke av de aller vanligste. Den er ettårig og konkurrerer dårlig med andre planter. Den finnes som ugress i kulturmark og kan plutselig dukke opp hvis man fjerner konkurransen ved å grave i jorda hvor den en gang har lagt sine frø.

Tekst og foto: Hildur Hauksdottir

  • 1/1

Plinius den eldre (død 79 e. Kr.) skrev i sin “Historia Naturalis” at kamille dufter som epler. Det er herfra kamillen har fått sitt navn. Både det norske navnet (kamille) og det botaniske artsepitetet (chamomilla) kommer av det greske ordet χαμαίμηλον (khamaimēlon) som betyr jordeple. Plinius skrev i tillegg om kamillens medisinske egenskaper. Han mente at den blant annet kunne brukes mot bitt fra alle typer slanger.

En engelsk urtebok fra 1100-tallet (Anglicanus Ortus) inneholder også oppskrifter hvor kamille brukes mot slangebitt. I tillegg skulle den være virksom mot blant annet oppblåst mage, gulsott og leversykdommer. Henrik Harpestreng (død i Roskilde i 1244) viser seg å være enig i mye av denne bruken. Helt konkret anbefaler han at man skal legge kamille i vin for så å drikke dette mot blant annet fordøyelsesproblemer, gulsott og leversykdommer.

  • Kamilleblomsten likner på små prestekrager; lange, smale, hvite kronblader som vokser tett rundt en stor, gul knapp. PÅ denne blomsten er kronbladene nærmest vrengt nedover fra knappen.

Hildegard av Bingen beskriver kamillen som en varm urt i sin bok Physica. Videre anbefaler hun en kamillegrøt som middel for å helbrede smertefulle innvoller. Først varmer man kamilleblomster i vann og smult eller olje for deretter å blande inn fullkornshvete. Når dette er blitt til en ferdig grøt er det bare å spise i vei. I følge Hildegard vil da smertene forsvinne.

I nyere folkemedisin er det te av nyutsprungne blomsterknopper som i all hovedsak brukes. Det er en tradisjon for å drikke slik te mot forkjølelse, fordøyelsesproblemer, magesmerter og som et beroligende middel for bedre innsovning. Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NIFAB) ved Universitetet i Tromsø har laget et faktaark om kamille. Her angis det blant annet at kamillete muligens ikke er effektiv mot søvnløshet, men at den muligens er effektiv mot fordøyelsesplager og diaré.

Botanisk beskrivelse

Kamille er en ettårig, sped, lavtvoksende urt med svakt forgrenet stengel og tynne, lyse grønne blader. Blomstene er små, hvite og gule i midten og likner små prestekrager. Navnet kommer av gresk chamos (grunn, bakke) og melos (eple) og henspiller på den lave veksten samt den epleliknende duften av blomstene. Planten trives på åker, eng og friland, og den klarer seg i tørr, karrig jord.

(Denne beskrivelsen er i sin helhet hentet fra Norsk opplysningskontor for helsekost)

  • 1/1
Museum24:Portal - 2024.03.19
Grunnstilsett-versjon: 1