Hopp til hovedinnhold

Havre

Havre er en av de viktigste kornartene i Norge. Det ble dyrket 330 000 tonn havre i Norge i 2016. Bygg med sine 574 000 tonn (også i 2016) er det eneste kornslaget det dyrkes mer av. Du kan være nesten sikker på at havregrynene i butikken er dyrket i Norge. Det er svært liten import av havre til Norge. Men størstedelen av norsk havre går til dyrefor og kun 2 % ender opp som menneskemat.

Tekst: Hildur Hauksdottir
Foto: Hildur Hauksdottir/ H. Zell

Havre (Avena sativa) er en ny kornart. Den ble foredlet, antakelig av sin slektning A. sterilis, for rundt 3.000 år siden. Hveteartene enkorn (Triticum monococcum) og emmer (Triticum dicoccum) ble foredlet 9.000 år før det. Man har dyrket havre i Norge de siste 2.500 årene.

Antakelig har havre vært dyrket som dyrefôr svært lenge. Vikingene kalte den “hestakorn”. I tidligere tider ble havre og bygg dyrket sammen, kalt blandkorn, og brukt som fôr frem til 1960-tallet. Men vi har dokumentasjon på at folk spiste havre på Domkirkeodden i 1567. Når det ble gjort arkeologiske utgravinger i brannlaget fra brannen i bispeborgen ble det funnet rester av rundstykker. Disse var bakt av havre og ertemel. Disse brødene kan du lese mer om her.

Havre er heksaploid, det vil si at den har seks kopier av hvert kromosom i DNAet sitt (vi mennesker, og de aller fleste andre som har cellekjerne i cellene sine, har to sett av hvert kromosom). Havren arver tre kopier av hvert kromosom fra hver av sine foreldre.

Det vokser en annen heksaploid art, i havreslekten, i Norge. Dette er det nært beslektede, urgamle ugresset floghavre (A. fatua). Dette ugresset har antakelig plaget norske havredyrkere helt siden havren kom hit. Det er en stor forskjell på havre og floghavre: Når det vanlige, gode havrekornet er modent, henger det på strået slik at det er lett å høste det for tresking. Når floghavrens korn er modent, detter det derimot ned i åkeren og gjør seg klart for å spire og konkurrere med matkornet vårt om vann, lys og gjødsel. Om noen få floghavrekorn blir med inn fra åkeren, hjelper det lite siden de er vanskelige å fordøye. De sklir rett gjennom magen på husdyrene og blir med over i gjødsel som bonden kan komme til å spre i kornåkeren. Slik klarer floghavren å komme seg tilbake for å konkurrere med havren. I tillegg klarer floghavren å få frø med vanlig havre.

Floghavre er et så forhatt ugress i Norge at det finnes en egen forskrift om den. Formålet med forskriften er å bekjempe og hindre spredning av floghavre. De som bryter forskriften kan straffes med bøter, fengsel inntil ett år, eller i særlig spesielle tilfeller med fengsel inntil to år.

Det var romerne som kalte havre for Avena, som er slektsnavnet for havreslekten. Artsepitetet på den spiselige havren, sativa, betyr spiselig. Mens fatua, artsepitetet til floghavren, betyr dum. Den ville slektningens artsepitet, sterilis, betyr ufruktbar.

Botanisk beskrivelse:

Den store forskjellen på havre og de andre kornsortene er at havre har kornet sitt i en risle mens de andre kornslagene (hvete, bygg og rug) har aks. Havre er storvokst gras med flate, snaue blad. Strået er også snaut og bladslirene er åpne helt ned.

  • Umodent, grønt havreaks med mange bjelleliknende korn som henger sammen to og to.
    1/1
Museum24:Portal - 2024.04.15
Grunnstilsett-versjon: 1